Slik vil regjeringen unngå kostnadssprekk

16. desember 2020 ba Stortinget regjeringen «vurdere måter å redusere forsvarsbudsjettets eksponering mot valutasvingninger på» - for å unngå at store valutaendringer får konsekvenser for kjøpekraft.

Det har regjeringen svart på i Revidert nasjonalbudsjett for 2021. Der foreslår regjeringen å valutajustere store investeringsprosjekter i budsjettfremleggene fra og med 2022.

Hensikten er ifølge revidert nasjonalbudsjett å bevare kjøpekraften til forsvarssektoren, bidra til effektiv ressursbruk og øke forutsigbarheten for at målene blir nådd.

– Fornuftig

Instituttleder Steinar Holden ved Økonomiske institutt på Universitetet i Oslo synes at det kan høres ut som et fornuftig tiltak.

– En del av forsvarsbudsjettet går med til å kjøpe varer og tjenester i utlandet. Da avhenger kjøpekraften av kronekursen. Hvis kronen er svak, får man kjøpt mindre utenlandsk materiell for et gitt kronebeløp. Hvis Forsvarsbudsjettet justeres med kronekursen blir kjøpekraften mer stabil.

Er dette en hensiktsmessig løsning rent praksis?

– Det vil være gjennomførbart å allokere mer penger til forsvarssektoren når kronen er svak – og mindre når kronen er sterk. Det vil føre til at budsjettet sin andel av BNP vil variere, men for forsvaret vil det trolig være viktigere med en forutsigbarhet når det gjelder kjøpekraft, sier han.

Påvirker forsvarsrammen

En årlig valutajustering innebærer at forsvarsrammen, alt annet likt, vil øke dersom kronekursen svekkes og reduseres i perioder med styrket kronekurs.

Dermed kan regjeringen havne i en situasjon hvor forsvarsrammen ligger under de økonomiske målene som er satt i langtidsplanen for Forsvaret – dersom krona er sterk. Det kan også få konsekvenser for hvor mye Norge bruker av brutto nasjonalprodukt på forsvar. BNP-andelen kan gå opp eller ned på grunn av valutajusteringer.

Regjeringen kommer tilbake med et konkret forslag til justeringer i budsjettfremlegget for 2022.

Les også: Prisen på F-35 kan ta av