Nyheter

OVERVÅKING: Det russiske skipet Viseadmiral Kulakov fotografert fra et norsk P-3C Orion fly i januar. Regjeringen vil bruke mer penger på overvåking av nordområdene.

Forsker: – Legg til side krav om effektivisering

– Jeg mistenker at Forsvaret er i stand til å nyttiggjøre seg mer enn tre milliarder i år, sier stipendiat Magnus Håkenstad om regjeringens ekstrabevilgning til Forsvaret.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Regjeringen varslet i dag at den vil bruke tre milliarder mer enn planlagt på Forsvaret i år. Pengene skal blant annet gå til økt overvåking av norske havområder, økt øvingsaktivitet i Hæren og Heimevernet og økt lager av ammunisjon og personlig utrustning.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Magnus Håkenstad, doktorgradsstipendiat ved Institutt for forsvarsstudier (IFS), har etterlyst en opprustning av det norske Forsvaret etter at Russland invaderte Ukraina 24. februar. Han synes at regjeringens ekstrabevilgninger til forsvarssektoren er fornuftige, men skulle gjerne sett mer.

Les også: Tidligere russisk utenriksminister ber soldater slutte å følge ordre

– Det er en god begynnelse, men vi bør ikke stoppe her, sier Håkenstad til Forsvarets forum.

Aksept for svinn

Slik situasjonen er nå, mener forskeren at regjeringen bør ruste opp for så mye penger som Forsvaret er i stand til å gjøre nytte av.

FORSKER: Stipendiat Magnus Håkenstad ved IFS.

– Jeg mistenker at Forsvaret er i stand til å absorbere og nyttiggjøre seg mer enn tre miliarder i år, sier han.

Håkenstad tror at Forsvaret også kan øke evnen til å absorbere penger. I tillegg mener han at Forsvaret trenger aksept at ikke alle millionene blir fullt utnyttet, for eksempel ved at man bruker penger på ting det viser seg at man ikke hadde bruk for.

– Man må godta litt svinn, sier Håkenstad.

Han mener også at nå ikke er tiden for å å snu på krona i alle sammenhenger.

– Det bør vurderes midlertidig å legge til side kravene om konstant interneffektivisering i Forsvaret. Det tar ressurser og oppmerksomhet, og bidrar antageligvis til en fredsdrifts-mentalitet jeg mener ikke er tilpasset situasjonen, sier forskeren.

Krise

Å legge stor vekt på forsvarlig forvaltning og langsiktig bærekraft i forsvarssektoren er fornuftig i fredstid, men vi har beveget oss vekk derfra, mener Håkenstad.

– Forsvarets tradisjonelle skala går fra fred via krise til krig. Vi er nå, etter mitt syn, et sted tidlig i krisedelen av spekteret, sier Håkenstad. Dette krever en tydelig forståelse internt i forsvarssektoren av at dette er «min mayday», sier han.

Hør podkasten: Hvorfor kan ikke Russland og Vesten være venner?

Forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp) sier til Forsvarets forum at regjeringen ikke har vurdert å lempe på kravene om effektivisering i Forsvaret.

– Nei, det har vi ikke gjort. Forsvarssjefen er opptatt av dette er en jobb han skal gjøre grundig, se hva slags muligheter som finnes for effektivisering, Det som er viktig for meg å understreke er at vi skal ikke gjøre tiltak som reduserer den operative evnen. Det er det aller viktigste. Men så er det sånn i en organisasjon som bruker 69 milliarder hvert år, vil det alltid være mulighet til å gjøre ting bedre, sier Enoksen til Forsvarets forum.

Powered by Labrador CMS