Militære sjømenn fikk dødeligere kreft enn kollegene på land

De som seilte på fartøy i Sjøforsvaret har i høyere grad fått, og dødd av kreft, enn kolleger i Sjøforsvaret som har vært ansatt på land. Dette kommer fram i en ny studie som tar for seg kreftforekomsten til 28.347 militære menn som har vært ansatt i Sjøforsvaret mellom 1950 og 2004.

Personellet har vært delt i to grupper – de som har brukt tid på fartøy i sin tid i Sjøforsvaret, og de som kun har jobbet på land. De eldste var født i 1883, mens de yngste ble født i 1985.

– Fartøygruppen har 13 prosent høyere risiko for å få kreft, men 36 prosent høyere risiko for å dø av kreft. Dette tror vi kan skyldes livsstil, men noen kreftformer kan også handle om yrkeseksponering, sier Leif Åge Strand, som er prosjektleder for studiene. Han er seniorrådgiver ved Forsvarets helseregister.

Studien ble nylig publisert i tidsskriftet BMJ Occupational and Environmental Medicine.

Farligere kreftformer

De som seilte hadde 71 prosent høyere risiko enn de på land for å få en kreftform med såkalt «lav overlevelsesrate». Fartøygruppen fikk rett og slett farligere former for kreft.

Dette gjelder særlig kreft i lunge, spiserør, magesekk, lever, bukspyttkjertel, og mesoteliom. For de av oss som ikke har studert medisin, er et annet ord for mesoteliom brysthinnekreft – en svært sjelden kreftform, men de fleste som får den har vært eksponert for asbest.

Det er et stoff som tidligere var mye brukt i bygningsmasser og installasjoner, som er høyst kreftfremkallende og kan lede til andre alvorlige sykdommer.

Asbest var vanlig å bruke i skip fram til et nasjonalt forbud kom i 1985.

Nyheter

Danske soldater har bodd i forurensede telt på oppdrag i Latvia

– Hele gruppen av Sjøforsvarspersonell har 64 prosent overrisiko for asbestkreft, men det er nesten kun fartøygruppen som står for tilfellene. Båtene var fulle av asbest fram til de ble sanert på 80-tallet, forteller Strand.

Av dem som jobbet på båt, har de i maskinrommene stukket av med nesten all overrisikoen.

– Dette gjelder maskinistene, i tillegg til elektrikerne, fordi strømgeneratoren gjerne er plassert i maskinrommet. De har seks-syv ganger høyere forekomst av brysthinnekreft, sier Strand.

Livsstil og eksponering

Blant mennene som har arbeidet på sjøen, er den gjennomsnittlige tiden på fartøy tre år.

– Det er veldig kort tid med tanke på yrkesekponering, men dette er gjennomsnittet. Det er noen som har vært i flere tiår på båt, som for eksempel vervet seg da de var 17. Noen tjenestegjør på havet det meste av sin militære karriere, og noen har kortere tjenestetid om bord, sier Strand.

Alkohol- og tobakksbruk kan ha mye å si rundt funnene, og de som hadde jobbet på sjøen hadde oftere kreftformer knyttet til alkohol og tobakksbruk, som kreft i tunge, munn, svelg, spiserør, lever, strupehode og lunge.

Ytre påvirkningsfaktorer eller at noe handler om forholdene på båt kan imidlertid ikke utelukkes, mener Strand. Dette skal forskes videre på etter sommeren, der de skal se på om fartstid på fartøy har betydning for kreftforekomst.

– Man skal nok ikke være noe redd for å gå inn i Marinen og frykte noe kreftfremkallende i dag, men man vet førstegangstjenesten i gamledager: Hvis ikke du røyka fra før, så lærte man det.

Nyheter

Grenader løper for psykisk helse: – Lett å kødde bort problemer

– Om man skal spekulere, kan man tenke seg at det kan være en slags selvseleksjon eller kultur. Røykere ville kanskje ikke jobbe på land. Den største landbaserte gruppa i Sjøforsvaret var jo Kystartilleriet, som holdt til inne i fjellhaller. Der hadde du nok ikke lov til å røyke, sier Strand.

– Vet lite om videre karriere

Geir Bjerkan er fagsjef for Forsvarets sanitet (FSAN), og har lest studien nøye. Han sier det er verdt å merke seg at man ikke vet noe om deltakernes videre yrkeskarriere, og at det derfor er vanskelig å si noe om at forholdene i Sjøforsvaret har påvirket kreftforekomsten.

– Gjennomsnittstiden for seiling er bare tre år. For flere kan dette være en liten del av deres yrkeskarriere eller eksponering. Vi kan heller ikke si noe om deres livsstil relatert til alkohol og røyking etter Forsvaret, og det kan fort være at flere fortsatte en sivil karriere til sjøs, sier Bjerkan.

– Har Forsvaret fokus på noen form for kreftforebyggende tiltak?

– Ikke direkte, men Forsvarets sanitet har siden 2003 gjennomført helse- og miljøundersøkelser som også ser på snusbruk, røyking, alkohol og fysisk trening. Siste rapport er publisert i helse for stridsevne 2023. Der ser man at for militært ansatte har snusbruken økt betraktelig med 13 prosent i 2007 til 29 prosent i 2022. Man ser også at røyking har gått ned og at militært ansatte menn drikker hyppigere enn kvinner. De drikker også signifikant mer enn sivilt ansatte i Forsvaret.

Snusbruken har Forsvarets forum omtalt tidligere i år. Snittsnuseren i Forsvaret brukte 14 bokser i måneden i 2022. Forsvaret kartlegger også den enkeltes bruk av alkohol gjennom autorisasjonssamtaler og under klarering.

– Man skal på autorisasjonssamtale hver gang man bytter jobb, og det er ofte rundt hvert andre år. Man skal fornye klareringa hvert femte år. Om man drikker for mye kan man få et problem med klarering og autorisasjoner, sier Bjerkan.