System for anskaffelser – i ustand?

Mange år i Forsvaret har lært meg at det å anskaffe nytt utstyr og materiell er en prosess som sjeldent flyter florlett uten utfordringer. Det gjelder for soldater og lagfører på laveste nivå som trenger batterier til lommelyktene, for administrasjonsoffiserer som skal anskaffe presenninger til avdelingen, eller sjefer som trenger nye bindinger til seksjonens truger. 

Forvaltningen i Forsvaret er streng, og med god grunn. Alle trenger ikke alt materiell som Forsvaret har – og det er strengt nødvendig med en sunn forvaltning. Jeg har selv kjent på følelsen av å være den som «på vegne av systemet» må si nei. 

Systemsvikt

Når det er sagt, finnes det en systemsvikt som er blitt mer og mer åpenbar for meg de siste årene. Det begynte da jeg jobbet med rekruttskoleutdanning i 2020. 

Jeg registrerte stadig flere rekrutter som gikk rundt i hvite t-skjorter, og fikk også vite at soldatene kun fikk utlevert ett par sko. Jeg var vant til å se rekrutter med grønne t-skjorter, og at soldatene fikk utlevert to par sko til henholdsvis vinter og sommer. 

Da jeg undersøkte saken nærmere, fikk jeg det noe underlige svar at rammeavtalen på grønne t-skjorter var utgått, og at de manglende skoene var en ren besparelse. Jeg slo meg til ro med at rekruttene gikk med hvite t-skjorter, grønne t-skjorter var nok på vei. 

Nå i 2024 merker jeg igjen denne «mangelen på rammeavtaler», som stadig kryper nærmere min hverdag. For et par dager siden fikk jeg vite at vi ikke hadde papir til skriveren. Vi måtte til en naboavdeling for å låne dette. Ved nærmere undersøkelse viste det seg at rammeavtalen på kontorrekvisita er utgått. For vi har vel ikke bruk for papir? Men ok – det er sikkert en plan for dette. 

Ingen avtale for treningsutstyr

Siste dråpen for min del, og årsaken til at jeg skriver denne kronikken, er at treningsutstyret på Sessvollmoen også er smittet av denne rammeavtale-mangelen. I løpet av de to siste årene jeg har tjenestegjort her, har stadig flere apparater blitt merket «i ustand». 

I mine videre undersøkelser av saken fant jeg ut at dette ikke står på idrettspersonell, som bruker sine svært begrensede driftsmidler som noen økonomiske superhelter, all ære til dere! 

Nyheter

Avtale om feltrasjoner: – Det pågår forhandlinger

Det er heller ikke leirkommandantens skyld, som ønsker å omfordele penger fra andre formål for å kunne fikse utfordringen. 

Utfordringen er, som på andre områder, at det ikke finnes en rammeavtale for innkjøp av treningsutstyr. Som igjen gjør at innkjøperen på Sessvollmoen garnison må bryte anskaffelsesloven dersom hen ønsker å skaffe noe så essensielt i en militærleir som løpemøller. 

Pussig

Kan det være at det er selve systemet vi har for anskaffelser som er i ustand? Når vesentlige rammeavtaler, som for t-skjorter, kontorrekvisita og treningsutstyr, ikke er på stell, har vi et problem. 

Sett fra mitt perspektiv har vi et system for innkjøp som fremstår fragmentert og underfinansiert. Vi har ulike aktører som Forsvarsmateriell, Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), Forsvaret og andre, som spiller ulike roller inn mot anskaffelsen av et gitt produkt. 

Det er for mange aktører som vil ha noe å si, og som skaper et uoversiktlig, byråkratisk og vanskelig miljø å bedrive anskaffelser i. Hvis man da legger til utfordringer som underbemanning, og at de som sitter med anskaffelser daglig mottar en rekke telefoner om «hvorfor har jeg ikke papir», så skjønner jeg at dette kan bli vanskelig. 

Jeg er overbevist om at vi har dedikerte mennesker som ønsker å gjøre en god jobb i vårt anskaffelsessystem, og jeg har all mulig respekt for jobben dere gjør under de forutsetningene dere får. 

Men når det er sagt, skulle jeg veldig gjerne ønsket fungerende tredemøller på Sessvollmoen leir. Det er unektelig pussig at selv om vi både har et behov og økonomi til å dekke det, får vi det likevel ikke til.

Kronikk

Norges rolle i Nato-forsvaret er varig endret