Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Å gi vestlige kampfly nå vil ha veldig begrenset effekt på kort sikt, sier Dag Henriksen, forskningsleder på Luftkrigsskolen, til Forsvarets forum.
Annonse
Tips oss:
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
Da Russland invaderte Ukraina i fjor, hadde det ukrainske luftforsvaret 120-125 kampfly produsert i Sovjetunionen. I løpet av kampene har Ukraina mistet nesten halvparten, ifølge det nederlandske nettstedet Oryx, som fører oversikt over partenes tap i krigen.
President Volodomyr Zelenskyj har gjort det klart at han ønsker seg kampfly fra sine vestlige støttespillere. Polen og Slovakia har sendt noen sovjetiske MiG-29, men amerikanske F-16 står høyt på ønskelisten.
Men signalene fra USA er ikke entydige. I mars ble det kjent at to ukrainske piloter befant seg i Arizona, for å øve med simulator. Men de trente ikke spesielt på F-16.
Ventet motoffensiv
Mange venter en ukrainsk motoffensiv i løpet av våren, men ifølge Henriksen vil ikke vestlige kampfly være avgjørende, fordi det vil ta tid før Ukraina kan ta dem i bruk.
– Når det gjelder våroffensiven, og når vi snakker om hva som skal skje i sommer eller til høsten, da tror jeg tilførsel av vestlig kampfly vil ha liten effekt, sier han.
Årsaken er at flyene alene har liten virkning, om de ikke brukes sammen med andre systemer og annen infrastruktur.
– Hvis du får en ny plattform, om det er F-16 eller noe annet, så er det et helt system som må fungere for å skape effekt, som – våpen, sensorer, luftetterretning, evnen til komplekse luftoperasjoner, infrastruktur, logistikk, nok operative rullebaner – det får de ikke plass på så kort tid, sier Henriksen.
Noe av den nødvendige logistikken har Ukraina allerede på plass, men de ukrainske systemene er ifølge Henriksen sterkt redusert etter den russiske invasjonen.
TRUSLER: Norge kjøpte F-35 for å håndtere russiske trusler som Ukraina nå mæter, mener forskningsleder Dag Henriksen.Foto: Forsvarets høgskole
– Hvis de får tilført et betydelig antall F-16 i høyt tempo, så vil russere vite om det ganske umiddelbart. Da vil de kanskje gå inn for å ta ut de flyplassene de opererer fra. Så det integrerte luftforsvarssystemet i Ukraina som skal operere dette, det er jeg veldig usikker på om er robust nok, sier han.
Henriksen er heller ikke sikker på om F-16 klarer å utmanøvrere avanserte russiske luftvernsystemer som S-400.
– Norge hadde jo F-16, men kjøpte F-35 for å håndtere den type trusler som ukrainerne står ovenfor nå i øst, sier han.
Selv om Henriksen ikke tror at Ukraina vil ha vesentlig operativ nytte av vestlige jagerfly på kort sikt, er han ikke motstander av å sende fly til landet.
– Hvis vi ser på lengre sikt, så vil Ukraina gå tom for operative russiske fly og deler på et tidspunkt, og trenger å bygge opp kompetanse, trenger å bygge opp et integrert luftforsvar, så er det gir mening å gi vestlige kampfly, slik at de over tid kan etablere et luftforsvar med kampkraft. Men dette kommer altså ikke til å endre krigen på kort sikt.
F-16: Et norsk F-16
på vingene. Norge har solgt sine F-16-fly, og erstattet dem med moderne F-35.Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret
– Hvor lang tid trenger Ukraina på å lære seg å bruke vestlige kampfly?
– Erfarne piloter kan jo lære seg å fly enkle oppdrag med andre kampfly i løpet av noen måneder. Da kan du jo ta av og lande og sånt. Men hvis du skal utfordre avanserte russiske luftvernsystemer, da trenger du kompetanse, erfaring og et system av teknologi som til sammen gir evne til å gjennomføre komplekse luftoperasjoner.
I dag har hverken russerne eller ukrainerne herredømme i luften over Ukraina, men ukrainerne har gjennomført små enkeltstående operasjoner inn i russiskkontrollert luftrom.
– Det er små nålestikk av operasjoner. De flyr lavt for å unngå å bli detektert. Og så leverer de kanskje noen våpen mot bakken. Så det er ikke en tradisjonell helhetlig offensiv luftkampanje vi ser i dag, sier Henriksen.
