Ekspert: Russisk militærdoktrine rettferdiggjør brutal vold

I de gjenerobrede områdene i Kharkiv-regionen er det i flere byer og landsbyer meldt om funn av drepte sivile. I Izium er det funnet en massegrav der flere ofre bærer preg av tortur, ifølge president Volodymyr Zelenskyj.

Bildene derfra sjokkerer en hel verden. De minner om bildene fra Butsja, eller andre byer russerne har okkupert i Ukraina.

Hvorfor har russerne tilsynelatende begått slike grusomheter mot et nabofolk? Professor i militær strategi Tormod Heier ved Stabsskolen peker på dette:

– Mønsteret er klart. De russiske overgrepene sammenfaller med militære styrker som lider under svakt lederskap, manglende trening i tettbebygde strøk, lite kunnskap om krigens folkerett, samt stor fysisk og psykisk slitasje. Kombinert med manglende etterforsyninger kan dette vise seg å være en farlig kombinasjon, sier Heier til NTB.

– Lovløst vakuum

Han sier at overgrepene også kan være et uttrykk for at russiske styrker opplever krigen som et lovløst vakuum, der makt er rett og de sterkeste aktørene bestemmer.

– I dette bildet blir ukrainske sivile demonisert, mistenkeliggjort og tidvis drept. Dette kan dels være fordi russisk militærdoktrine rettferdiggjør brutal vold når statens interesser står på spill. Men også fordi de grunnleggende normene som regulerer maktbruken innad i styrkene forvitrer, sier Heier.

Det kan være så enkelt som at soldatene mangler gode rollemodeller blant sine ledere, men også at misnøyen med ledelsen er stor siden soldatene ikke vet hvorfor de kriger eller får nødvendige forsyninger av mat, medisiner og reservedeler.

Les også: Ukrainsk seier kan føre til at Russland kollapser

– Slike svakheter kan over tid bryte ned det moralske kompasset til mange av soldatene, rett og slett fordi ekstreme fysiske og psykiske belastninger i avdelingene ikke håndteres godt nok, sier Heier.

Fordømmes

Bildene fra Izium er blitt møtt med fordømmelse i Vesten, også av Norge.

– Svært alvorlige rapporter om massegraver og grusomheter begått i områder i Ukraina som nylig er frigjort fra russisk okkupasjon. Alle brudd på menneskerettighetene og mulige krigsforbrytelser må etterforskes. De ansvarlige må stilles for retten og holdes til ansvar, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Ifølge Reuters har Russland ikke kommentert funnene av graver i Izium. De nekter regelmessig for at de begår krigsforbrytelser eller målrettet angriper sivile.

Meninger

En konstruktiv redsel?

Skummelt kort kan komme i spill

Den russiske hæren er samtidig under sterk kritikk hjemme, også på statlig TV. Det snakkes om en kollaps og fiasko i Kharkiv, der russerne ble tvunget på flukt og Ukraina rykket fram i en lynoffensiv.

Alle spør seg om hva Russland nå vil gjøre.

– Tapene på russisk side øker uforutsigbarheten innad i Russland og dermed også på den ukrainske slagmarken, sier Heier.

Så langt har russerne svart med angrep på sivil infrastruktur. Det vil ha liten militær betydning, tror Heier. Det er fordi Russland ikke har nok styrker på plass til å følge opp slike angrep med bakkestyrker.

– Men den russiske kollapsen i Øst-Ukraina kan bringe et skummelt kort inn i konflikten, og det er trusselen om å fremtvinge en militær løsning på Ukraina ved hjelp av taktiske atomvåpen, sier Heier.

– Så langt har ikke dette skjedd. Men ettersom stridssituasjonen på bakken blir mer prekær, vil den også bli tettere knyttet opp til Putins maktposisjon på hjemmebane. Og da er det aldri godt å se hva som kan skje. Uforutsigbarhet er vel det beste ordet på situasjonen, sier professoren.

Lørdag kveld ble det meldt at Russland har satt i gang flere motangrep. Det er ennå ikke klart hvordan det vil utvikle seg. Eksperter som Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt og Julie Wilhelmsen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt advarte før helgen mot at Russland kan trappe opp brutaliteten i sine angrep i Ukraina.

Forsiktig offensiv fortsetter

Samtidig ser det ut til at den ukrainske motoffensiven fortsetter i sør og i Donbas. I Kherson meldes det stadig at ukrainerne sakte, men sikkert angriper russerne – delvis med vestlige våpen – i en utmattelseskrig.

Heier påpeker at også Ukraina har sine begrensninger, selv om generalstaben i Kyiv har mobilisert en utholdende styrke på mellom 500.000 og 700.000 soldater.

– Men det vi ser er at ukrainske styrker er litt forsiktige, de går ikke inn i avgjørende kamper mot russerne der de er sterkest. Det er klokt, og det betyr at ukrainerne har et langsiktig og systematisk perspektiv på hvordan den russiske motparten skal slites ned, påpeker professoren.

– Dels ved å angripe kritiske støttepunkter for transport, logistikk og kommandoapparatet. Og dels ved å bryte opp og isolere de russiske styrkene i små lommer slik at de ikke klarer å gi hverandre gjensidig støtte gjennom lokale kraftsamlinger og motangrep, sier han.