Lovens liv i krig

Det kan være vanskelig å være en lovoptimist i disse dager. Ett år har gått siden Russland invaderte Ukraina, i en krig som rammer sivilbefolkningen hardt. Og det er ikke bare i vårt nabolag at antallet mennesker berørt av krig når rekordhøye nivåer.

Ifølge FN har mer enn 100 millioner mennesker – én av 78 mennesker på kloden – blitt tvunget til å flykte fra sine hjem på grunn av vold og konflikt (UNHCR, 2022). Brudd på folkeretten, inkludert målrettede angrep mot sivile, er alarmerende mange. Erfaringer fra norske offiserer kan bidra med å forstå bedre hvordan loven opererer i det virkelige liv.

Flere rettssosiologer mener at ‘folk flest’ i dag føler seg fremmedgjort fra loven. Sarat (2017) for eksempel hevder at færre mennesker er villige til å støtte rettsstaten, mens Hertogh (2018) påpeker at folk ikke lenger identifiserer seg med loven og i stedet finner loven fremmed, fjern og uforståelig. Han foreslår «rettslig fremmedgjøring» (legal alienation) som et samtidsfenomen, en sterk kontrast til pionerene Ewick og Silbey som på 1990-tallet argumenterte for «rettslig hegemoni» (legal hegemony).

Inter arma enim silent lēgēs («I krig tier loven»)

Forskning på folks forhold til loven

Rettssosiologi ser på samspillet mellom loven og samfunnet. Typiske studier undersøker gapet mellom bokstavloven og loven-i-praksis, eller de utforsker hvordan Kari og Ola Nordmann oppfatter, opplever og handler i forhold til lov og rett. Som eksempel viser en nylig publisert studie om rettsoppfatninger i Norge at nordmenn mener det er behov for strengere straffer i rettssystemet, samtidig som befolkningen i mange tilfeller tror straffenivået på lovbrudd er lavere enn det faktisk er (NOVA/OsloMet, 2022).

Kronikk

En Wagner-soldat i Norge – kriminell eller stridende?

Det er lite empirisk forskning på hvordan loven forstås og brukes i krig. Viktige unntak er forskere som skisserer hvorfor aktører tar liv eller lar være å ta liv, og hvordan loven spiller en rolle i deres vurderinger og beslutningsprosesser (se for eksempel Stanton, 2016).

Når det gjelder militærprofesjonen er det studier (se for eksempel Jones, 2020) som undersøker hvordan loven tas i bruk av kommandokjeden for å legitimere målrettede angrep. Mens Jones (2020) ser på legitimering av vold, utforsker jeg legitimiteten av å gripe inn for å stoppe vold.

Hva kan norske offiserer lære oss om loven i praksis?

Som en del av min forskning har jeg analysert erfaringene til norske militære offiserer for å utforske prosessen der soldater beslutter om de skal gripe inn mot vold mot sivile. Offiserene jeg har snakket med har tjenestegjort i internasjonale operasjoner hvor de har måttet avgjøre hva som er rett reaksjon i kritiske situasjoner, og dermed fungert som lovens håndhevere.

I tråd med Hertoghs beskrivelse av «rettslig maktesløshet» (legal powerlessness) (2018) uttrykker offiserene jeg intervjuet at det økende antallet normer og prioriteringer gjør det vanskeligere for soldater å avgjøre hvilken regel som skal etterleves i enkeltsituasjoner.

Følelser av maktesløshet oppstår særlig i konfliktområder hvor andre væpnede aktører ikke forholder seg til krigens spilleregler overhodet. Men i motsetning til Hertoghs studie uttrykte ikke offiserene en forvitring av lovens legitimitet. Tvert imot, de identifiserer seg i stor grad med loven, og er komfortable med å overholde og forsvare loven.

Aktiv manøvrering av normer

Derimot er ‘loven’, slik de forstår den, ikke nødvendigvis en offisiell bokstavregel. I stedet bruker de ulike autoritetskilder som de anser som meningsfulle og lovlige, og som er forankret i formell lovgivning, i militærorganisasjonen og i en personlig etikk. Her er deres oppfatninger om hva som er legitimt og rett i tråd med Ewick og Silbeys definisjon av «legalitet» - som en sammensetning av (formell/statlig) lov, moral, sosiale og religiøse normer, forventninger og etikette (Silbey, 2019).

Videre forholder de seg til ‘loven’ på tre ulike måter – de adlyder, manøvrerer unna eller motstår den - alt ettersom hvilke behov de prøver å fylle i bestemte situasjoner. I jakten på den beste løsningen blir formell lovgivning noen ganger opprettholdt, og noen ganger avvist.

Ukraina

Russerne som dreper russere

Historiene til offiserene illustrerer hvordan loven ikke er en ekstern regel eller autoritet som tvinges på dem. I stedet bruker de loven aktivt. De viser et sammensatt forhold til loven hvor de både støtter ‘lovens’ dominans og samtidig føler seg frakoblet fra den. Når de motsetter seg loven, handler det ikke om å avvise juridisk autoritet eller forakt for loven, men om at opprettholdelse av en formell regel vil motvirke det de anser som en bedre løsning.

Behov for mer kunnskap om lovens levde liv

Debatten om lovens rolle i dagens samfunn er viktig - både i fred og i krig. Hva setter folk sin lojalitet og lydighet til? Hvilke legalitetskilder trekker aktører på, og når fører de til lovlige handlinger?

Offiserenes fortellinger er en oppfordring om å bevege oss fra et fokus på hvorvidt spesifikk lovgivning overholdes eller ikke i krig, til en bredere forståelse av hvordan sosiale aktører bruker normer og er med på å endre selve betydningen av hva det vil si å overholde eller bryte loven.

Loven er ikke taus i krig, men taler snarere med mange forskjellige stemmer. Vi bør lytte til og systematisk undersøke disse stemmene for å forstå bedre sosiale aktørers skjønnsmessige bruk av legalitet og lovens levde liv.

Kronikken er delvis basert på Holens (2023) artikkel «A duty to protect? Legal consciousness among military officers in armed conflict», publisert i Journal of Law and Society.