Snek droner forbi russisk luftvern: – Mest symbolsk

Tidligere denne uken gikk Ukraina ut og sa at deres styrker har ødelagt et avansert russisk Sukhoj Su-57 kampfly på en base rundt 600 kilometer bak fronten inne i Russland.

Slike ukrainske angrep på russisk side av grensen utgjør mer enn bare det de ødelegger, ifølge Lars Peder Haga.

Førsteamanuensisen ved seksjon for luftmakt og militær ledelse ved Luftkrigsskolen sier slike angrep viser den ukrainske befolkningen at Ukraina er i stand til å slå tilbake mot Russland på deres egen hjemmebane.

Med det angriper Ukraina logikken i Russlands utpressingskampanje, som er ment å skape en følelse av håpløshet og for å få den ukrainske befolkningen til å kreve en det Haga kaller en «dårlig fredsavtale».

– Når Ukraina slår tilbake mot mål inne i Russland, ikke minst et slikt symboltungt prestisjemål som de aller nyeste kampflyene deres, bryter det denne kjeden av håpløshet, sier han.

Smart ruteplanlegging

Akhtubinsk, basen hvor kampflyet stod i sørlige Russland, har ifølge Haga heller ikke blitt angrepet før.

Hvordan Ukraina skal ha klart å angripe et kampfly som står på bakken 600 kilometer inn i Russland tror Haga handler om smart ruteplanlegging fra ukrainsk side for å unngå kjente russiske radarer.

Han sier at Ukraina også sannsynligvis har sendt flere droner enn de har regnet med at kom frem for å overvelde Russlands luftvernsystemer.

– Akkurat i Akhtubinsk meldte russerne først at de hadde skutt ned tre droner, mens det flyter rundt et bilde av seks dronepropeller etter angrepet. Nå er russisk rapportering etter slike angrep ofte optimistisk propaganda, men om vi tillater oss å spekulere på så tynt grunnlag, så kan det bety at tre droner kom fram, sier han.

Men rent militært utgjør ikke ett ødelagt Su-57 stort, sier Haga.

Russland skal fortsatt ha mange jagerfly tilgjengelig. Og selv om de ikke har mange Su-57, er det ikke noe som tyder på at det er avgjørende viktig for Russland, selv om det er det mest moderne kampflyet deres.

– Men det er klart at det sammen med andre tap er i ferd med å redusere Russlands evne til å bruke luftmakt not Ukraina, sier førsteamanuensisen.

– Tilnærmet umulig

Hagas kollega ved Luftkrigskolen, Ole Jørgen Maaø, sier at selv om Russland er blant verdens fremste land på blant annet langtrekkende luftvern, betyr det ikke at de ikke er sårbare for luftangrep.

Førsteamanuensisen forteller at luftrommet over Russland er enormt stort, og at russerne har en rekke kritiske ting å passe på.

– Det å beskytte seg 100 prosent mot luftangrep, spesielt om de er smart gjennomført og smart planlagt, og kanskje også med flere forskjellige virkemidler, er tilnærmet umulig, sier Maaø.

Mest symbolsk

Sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) Tor Bukkvoll sier Su-57 skal være det russiske forsvarets stolthet, og at det lenge var det dyreste våpenprosjektet i hele russisk våpenindustri.

Foreløpig har ikke Russland brukt Su-57 mot Ukraina ut fra det Bukkvoll vet. Han tror det er fordi de ikke har produsert så mange og at Russland er redd for at det skal havne i ukrainske hender slik at de kan se teknologien.

– Hvis Ukraina har slått ut et slikt kampfly, så er kanskje effekten nå i krigen mest symbolsk. Men hvis det stod på bakken, så er det ikke fryktelig vanskelig å ta det ut, bare du når fram med dine våpen, sier han.

Mangler personell...

Bullvoll forteller at skoen trykker i de samme områdene for både Ukraina og Russland: personell og materiell.

Ukraina kjører nå en ny mobilisering, og utfallet av den er enda uvisst.

Russland har ifølge Bukkvoll ikke iverksatt en ny mobilisering. Han sier de har nok folk til å beholde initiativet på fronten, men ikke nok til å bryte gjennom.

– Og om de skulle fått et gjennombrudd, så ser det heller ikke ut til at de har reserver nok til å utnytte det gjennombruddet fullt ut, sier han.

...og materiell

Når det gjelder materiell, bruker Russland sitt eget mens Ukraina er avhengig av å få fra Vesten.

Den russiske forsvarsindustrien produserer så godt de kan, men Bukkvoll mener de mister mer enn de klarer å erstatte, iallfall av viktige våpentyper.

Dermed bruker de av lagrene sine, men tror han vil bli magre med tiden. I tillegg er materiellet av dårligere kvalitet enn det som produseres nytt.

–  Den nye forsvarsministeren Andrej Belousov har i hovedsak med våpenindustrien å gjøre. Han er økonom og har fått én oppgave: Øke produktiviteten i våpenindustrien, slik at de skal kunne erstatte det de taper i større grad enn de gjør, sier Bukkvoll.

Ettersom Ukraina er avhengig av Vesten, vil presidentvalget i USA kunne jevne ut krigen, tror sjefsforskeren.

Om Donald Trump vinner og det blir slutt på våpenhjelp derfra, vil problemene Russland har fortone seg mye mindre enn om Ukraina klarer å få inn nok personell og materiell, sier han.

Vestens våpen

Et hett tema blant statsledere i Nato-land har vært om Ukraina kan bruke vestlige våpen til å angripe på den russiske siden av grensen.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har bedt vestlige land i månedsvis om å oppheve restriksjonene på våpnene de får og har fått.

Emmanuel Macron, Frankrikes statsminister, gikk ut i mai og sa at Ukraina kan bruke franske våpen til å angripe russiske baser som brukes i angrepene mot Ukraina.

Også den tyske statsministeren Olof Scholz sa at Ukraina har «all rett innunder folkeretten» til å angripe Russland for å forsvare seg.

USA har vært tydelig på at de ikke vil imøtekomme Zelenskyjs ønske, og hverken oppfordrer eller tillater at våpen de har levert skal brukes innenfor Russlands grenser.

Når det gjelder de norske våpnene, har ikke utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) gitt klarsignal, selv om han mener Ukraina kan bruke vestlige våpen på russisk territorium.

Nyheter

– Ukraina har all rett til å bruke sine våpen på russisk jord