– Militær kultur kan hjelpe oss å takle kriser

Kompani Lauritzen er blitt en av årets store TV-suksesser. Her følger vi et knippe voksne kjendiser som testes i militært liv. Akkurat som vanlige rekrutter får de utfordret sine fysiske, mentale, emosjonelle og sosiale grenser.

Denne teksten er også publisert hos forskning.no og på FFIs egne sider.

Mange, både seere og deltakerne selv, er blitt overrasket og rørt av mestringsfølelsen og samholdet som oppstår mellom deltakerne.

Som en av deltakerne, Øyvind «Vinni» Sauvik sa, «Det kuleste jeg føler har skjedd er det der omtankeaspektet som er kommet inn. Sånn at alle går og passer på hverandre hele tida. Det er litt ironisk at de som trener på krig, er best på omtanke og mest opptatt av det verden trenger mest.»

Gjennom flere års forskning i Forsvaret har jeg observert det samme omtankeaspektet på feltarbeid. Soldater er trent på å takle ekstreme situasjoner sammen og kan oppleve frykt og usikkerhet. De er avhengige av hverandre for å løse oppgaver og overleve. Hvis ett ledd i troppen ikke fungerer, så fungerer ikke troppen.

Har du lyst til å delta i debatten? Send oss en epost på debatt@fofo.no

De siste månedene har vi som samfunn vært i en ukjent situasjon – en krise med både frykt og usikkerhet. Hvordan kan vi i vår hverdag trekke lærdom av det som oppstår mellom soldater under opplæring?

Viktigere enn machokultur

Mange forbinder militær kultur med et macho-miljø og forestiller seg folk med en forkjærlighet for våpen, pumpede muskler, prompehumor og et seksualisert språk. Selv om det finnes visse elementer av dette blant militært personell, er mine funn fra mange års forskning på soldater noe annerledes. I dag får ferske rekrutter foredrag om språkbruk, etikk, adferd og holdninger. Rom og lag er kjønnsblandet og det henger holdningsskapende plakater og regler på de fleste fellesområder. Undervisningen tas svært seriøst. Når jeg på feltarbeid spør om å ta ut en og annen soldat fra leksjonen for å intervjue, hender det ofte at jeg får til svar fra befalet at soldatene ikke kan gå glipp av undervisningen. Kunnskap og øving er bærebjelkene i den militære profesjonen.

Les også:

Telemark bataljon: - Samhold og profesjonalitet

I avdelingsbygget henger det stridsdekorasjoner som er tildelt soldater som har utmerket seg ved personlig tapperhet eller ledelse i strid, skriver Tora Fæste.

I disse unntakstider diskuteres det i mange miljøer hva som er lurt og hensiktsmessig med tanke på sikkerhet og beredskap.

Soldater er trent på å takle ekstreme situasjoner sammen og kan oppleve frykt og usikkerhet.

Forsvaret er en av de organisasjonene i landet som har lengst og bredest erfaring på nettopp dette området.

Drillet og klar

Soldater er drillet og øvet i beredskap. Det vil si at når krisen inntreffer er personellet allerede forberedt. Øving og kunnskap fører til økt robusthet. Mestringsfølelse gir trygghet og trygghet gir selvtillit og ro i stressende situasjoner. Slik vil de fleste soldater være i stand til å opptre disiplinert i kriser. Det er selvsagt unntak, men hovedregelen er at reaksjonsevnen til hver soldat bedres ved øving, drilling og kunnskap.

For mange var det muligens overraskende at Forsvaret valgte å innkalle vårkullet til rekruttskolen midt i koronakrisen. Imidlertid ser det ut til at innrulleringen har gått veldig bra, over 1200 personer ble testet for Covid-19 i løpet av en uke og 99,8 prosent var virusfrie. Å ta imot tusen rekrutter flere ganger i året krever nøye planlegging og et godt etablert system for logistikk. Endringer i et slikt system kan være utfordrende. Forsvaret har likevel klart å legge opp til en helt annen beredskap og gjennomføring enn normalt på svært kort tid. I stedet for å avlyse eller utsette innrulleringen av flere hundre rekrutter, har de laget et nytt opplegg for rekruttskolen. Innkvartering, bespisning, undervisning og begrenset bevegelsesfrihet er områder Forsvaret har kastet seg rundt og lagt nye planer for. Nettopp denne evnen til å snu seg rundt og takle kriser er organisasjonens styrke.

Les også:

Ingen smittetilfeller på Terningmoen

– Jeg er glad for at det har gått så bra. Men ja, jeg var litt bekymra, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Her ligger noe av læringen for oss andre.

Kunnskap og øvelser vil være avgjørende for hvordan vi som samfunn kommer til å håndtere fremtidige kriser. Behov for mer kunnskap vedrørende sivilbefolkningens forventinger til kritiske samfunnsfunksjoner og deres evne til å håndtere kriser blir nødvendig. Vi skal også være opptatt av hverandre. Som samfunn er heller ikke vi bedre enn det svakeste ledd.

Å overvinne frykt

En av tingene jeg vil fremheve både fra mine observasjoner i felt og fra tv-programmet Kompani Lauritzen, er at mestringsfølelse kommer ikke bare når du vinner, men kanskje enda mer når du overvinner frykt og engstelse. I dag er Norge i en enestående situasjon. Vi har aldri opplevd noe slikt før.

Det vi kan lære av Forsvaret er hvordan arbeide målrettet for en robusthet for å tåle uventede situasjoner.

Det er lett å være etterpåklok og kritisere at det ikke ble satt i gang tiltak for flere år siden. Det er imidlertid ikke tema her. Det vi kan lære av Forsvaret er hvordan arbeide målrettet for en robusthet for å tåle uventede situasjoner. Drilling, kompetanseheving, kunnskap og trening gjør personellet i stand til å opptre fleksibelt og målrettet når kriser oppstår. Betydningen av samhold og fellesskapsfølelse må heller ikke undervurderes, «omtankeaspektet» må vektlegges i en felles innsats for oss alle.

Visste du at Forsvarets forum sender ut nyhetsbrev med de viktigste forsvarsnyhetene hver morgen? Du kan melde deg på her.