Debatt:

Hvis vi ikke har de grunnleggende kapasitetene til avskrekking, frarøves vi kontroll skriver innleggsforfatterne.
Hvis vi ikke har de grunnleggende kapasitetene til avskrekking, frarøves vi kontroll skriver innleggsforfatterne.

– Frarøver muligheten for kontroll

Bedre forsvarsevne gir større politisk handlingsrom, skriver Njord Wegge og Bård Ludvig Thorheim.

Publisert Sist oppdatert

Stortinget og regjeringen skal i høst igjen legge konkrete langtidsplaner for utviklingen av, og investeringer i Forsvaret, for årene fremover. Det er i den sammenhengen verd å merke seg at regjeringens forslag fra våren 2020 la til grunn et lavt ambisjonsnivå sammenliknet med Forsvarssjefens militærfaglige råd av 8. oktober 2019.

Dette innlegget ble først publisert på nordnorskdebatt.no.

Og opposisjonen ga heller ikke signal om nevneverdig økninger. Langtidsplanene for forsvaret er alltid viktige, men med dagens usikre utenrikspolitiske klima er planen kanskje enda viktigere enn vanlig. At det på Stortinget i dag hersker en sjelden bred enighet om å styrke Forsvaret, i alle fall i retorikk, bør i denne sammenhengen utnyttes.

Hybride trusler

Økt usikkerhet, uklare spilleregler, stormaktsrivalisering og utfordringer til vestens politiske og militære dominans har blitt gjennomgangstemaer i analyser av endringer i storpolitikken de siste årene.

Les også intervjuet med tidligere forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen. – Økt spenning i nord – den er der allerede. Den skjer blant annet i nordområdene, sa han.

Endringene følges av en økt risikovilje fra strategiske utfordrere som Russland og Kina, hvor også bruk av «hybride» virkemidler inngår.

Russlands anneksjon av Krim i 2014 og den påfølgende krigen i Øst-Ukraina viste oss at det utenkelige kunne skje også i Europa.

Termen hybrid er her en betegnelse gjerne brukt på virkemidler og trusler i gråsonen mellom krig og fred, hendelser som kan være vanskelige å avdekke og å tilskrive bestemte trussel aktører, og hvor avskrekking kan være vanskelig.

Har du lyst til å delta i debatten?

Da har vi noen enkle retningslinjer du må følge:

  • Debattinnlegget bør være mellom 250-1000 ord
  • Det er forskjell på meninger og fakta: Påstander som hevdes å være sanne bør underbygges (bidra gjerne med lenker og tilleggsinformasjon)
  • Hold en saklig tone
  • Send bidraget til [email protected]

Russlands anneksjon av Krim i 2014 og den påfølgende krigen i Øst-Ukraina viste oss at det utenkelige kunne skje også i Europa. Krisen i Ukraina satte i stor grad en stopper for tillitsbyggingen mellom øst og vest i Europa.

I Asia ser vi særlig at Kinas mangel på etterlevelse av havretten i Sør-Kina-havet er problematisk, noe som har ført til større sjans for konfrontasjon med USA, - en supermakt særlig opptatt av havrettens garanti til fri ferdsel til havs. I dette nye internasjonale klimaet er det viktig å holde sitt eget hus i orden for å kunne fortsette å ha en situasjon i det norske nærområdet preget av stabilitet.

Ved å sikre robust tilstedeværelse på land, på havet og i luften vil Norge kunne hindre at makt-vakum oppstår, samtidig som ingen vil være i tvil om nasjonens evne og vilje til å håndtere kriser som måtte oppstå.

I fellesskap

Norge bygger sin sikkerhetspolitiske strategi på alliansefellesskapet i Nato. Samtidig utvikler vi tette bånd til viktige bilaterale partnere som USA og Storbritannia, land vi både har et verdi- og interessefellesskap med. Dette er en fornuftig og rasjonell tilnærming for å sikre norske interesser da historien har vist oss at nøytralitet er en uholdbar strategi for et relativt lite, og geografisk eksponert land som Norge.

Omtrent 80 prosent av våre havområder er nord for polarsirkelen...

Norge forvalter store naturressurser i nord. Omtrent 80 prosent av våre havområder er nord for polarsirkelen, nesten 1/3 av landarealet og 10 prosent av befolkningen. Det er en opplagt nasjonal interesse i at nasjonen selv er i stand til å hevde suverenitet her.

I lys av dette er også nye tiltak for å forbedre rekrutteringen av militært personell i nord meget viktig. Her kan regjering og Stortinget legge til rette for å øke lokal rekruttering, blant annet gjennom å sikre en oppdatert basestruktur i nord. Rekruttskoleutdanning i Nord-Norge kan realiseres ved å benytte Drevjamoen, og denne opsjonen bør derfor utredes grundig opp mot alternativene.

Økt nasjonal forsvarsevne virker både stabiliserende og beroligende, samtidig som det gir politisk ledelse flere valgmuligheter hvis en krise skulle oppstå.

Dersom Norge har relevante kapasiteter som jagerfly og ubåter, i kombinasjon med moderne landstyrker som stridsvogner, taktisk luftvern og spesialstyrker, alt i et volum som gir en viss dybde og utholdenhet – da gir vi våre politiske myndigheter en vesentlig større handlefrihet.

Større slagkraft

Har vi ikke de grunnleggende kapasitetene til selvforsvar og avskrekking, men er helt avhengig av andre selv i mindre kriser, frarøver vi myndighetene en mulighet til å ha kontroll og kunne håndtere utfordringer på en god måte. Med dette som bakgrunn er det viktig at slagkraft, volum og tilstedeværelse prioriteres i planleggingen av fremtidens forsvar.