Mister store deler av beiteområdet under Nordic Response

Etter både en, to og tre «samiske halvtimer», som reindriftssamene Forsvarets forum møtte på Gievdneguoika selv kalte ventetiden, ble 1600 kilo tørrfôr lastet på hengere og kjørt opp på Finnmarksvidda, nærmere bestemt reinbeitedistrikt 25.

Mikkel Klemetsen Gaino (57) og Stian Andrè Kemi (31) har jobbet med reinsdyr hele livet.

– Dette er den eneste jobben jeg noen gang har hatt, forklarer Kemi.

Gjennom hele vinteren, i temperaturer fra minus 40 grader til plussgrader, og i all slags vær, passer de på dyrene, og mater flokken bestående av flere hundre reinsdyr hver eneste dag.

På snøscooter blir Forsvarets forum kjørt inn på Finnmarksvidda. Noen kilometer inn treffer synet av det som kan minne om en landsby bestående av av reinsdyr.

– Det er mye jobb, særlig på høsten. I høstmånedene er det mye passing av dyrene, gjeting og merking av kalvene, sier Gaino.

– Men det er jo verdens fineste jobb også, legger Kemi til.

Ny problemstilling

Om sommeren har Mikkel og Stian flokkene sine på forskjellige steder, men om vinteren samler de alle dyrene til en felles flokk. Sammen med fem andre, og deres flokker, bytter de syv reindriftssamene på å passe og mate dyrene.

– Til vanlig er vi to om gangen som er her å passer på, men nå som militærøvelsen Nordic Response pågår, har vi blitt nødt til å oppbemanne til tre og fire personer om gangen, sier Kemi

De forklarer at de hele livet har holdt reinsdyrene på samme sted gjennom vinteren. En militærøvelse på størrelse med Nordic Response har aldri før vært i dette område, noe som kan by på store utfordringer for reindriverne.

– Vi aner ikke hvordan det vil bli, eller hvordan dyrene vil reagere på støyet fra øvelsen. Vi har aldri før hatt denne problemstillingen, så det blir spennende å se hvordan det går.

Stiller forberedt 

Men forberedelser er gjort, ifølge Gaino og Kemi. Øvelsen tar opp 70 prosent av beiteområdet til reinsdyrene. De forteller videre at de gir dyrene mer mat enn vanlig, for at de skal holde seg roligere, og at de har kjørt en campingvogn opp på vidda, for å være sammen med dyrene hele døgnet.

– Men hva synes dere om at Forsvaret, sammen med flere andre Nato-land øver her?

– Selvfølgelig skjønner vi at de må øve, men vi skulle helst sett at de gjorde det et annet sted. I og med at de tar opp store deler av området, blir vi veldig innpakket, kan du si, forteller Kemi.

Hvordan området vil se ut når snøen smelter, tenker de også på.

– Jeg er jo også veldig spent på hvordan det blir når tankser på sikkert 50-60 tonn skal kjøre over her. Det blir spennende å se, sier Gaino.

Men én ting hyller reindriftssamene Forsvaret for:

– De har vært utrolig flinke med kommunikasjon og tilrettelegging. I januar var vi på et møte med Forsvaret hvor de forklarte hvor de kom til å være, og litt om hva som skulle skje. 

– De har vært behjelpelige med å skaffe fôr, og andre ting vi skulle trenge. Så vi har en god avtale og dialog.

De trekker også frem Forsvarets skade- og klagetelefon som et godt tiltak av Forsvaret.

Alt på det rene

I det gamle Bossekop hotell i Alta holder Land Safety Organization (LSO) hus under Nordic Response. LSO består av militærpoliti, mobilitetsgruppen, skredgruppen, stridsdommerne og miljøverngruppen, og passer på at øvelsen følger lover og regler, og ikke minst at sikkerheten til de deltagende styrkene er på plass.

Marianne Bø, stabsoffiser for miljøvern ved Forsvarets Operative Hovedkvarter (FOH) ved J4 ingeniørsseksjonen, er under øvelsen Nordic Response leder for miljøverngruppen som inngår i Land Safety Organization (LSO).

– Vi i miljøverngruppen støtter de større avdelingene som er med på øvelsen med miljøvernoffiserer, vi er ute å merker sensitive områder som enten ikke kan ferdes i, eller som må behandles med forsiktighet. Det kan være alt fra drikkevannskilder til nasjonalparker til reinbeiteområder, sier Bø.

Med over 20 personer til stede under øvelsen, passer Miljøverngruppen til enhver tid på avdelingene, og sørger for at alt går etter planen.

– I henhold til lov og militære rekvisisjoner er vi faktisk pliktige til å rydde opp, erstatte ødelagte gjenstander og holde oss vekk fra fredet området, sier Bø.

Gruppen har forberedt seg godt for å minimere sjansene for unødvendige skader.

– Arbeidet med Nordic Response startet for vår del allerede i 2022. Da begynte vi med risikovurderinger, og tidlig å kartlegge hvor styrkene kommer til å oppholde seg. Vi har hatt møter med Statsforvalteren, fylkeskommunen, Mattilsynet, reindriftsforvaltningen, slik at vi har mulighet til å lage et best mulig øvingskart over området vi kommer til å være i, sier hun.

– Disse kartene gir vi gratis ut, da vi ønsker at alle skal være klar over disse områdene og er best mulig forberedt, fortsetter Bø. 

Hun forteller at sivilbefolkningen kan kontakte miljøverngruppen når som helst, hele døgnet under øvelsen.

– Vi har en liten gruppe som ikke er ute med avdelingene, men som sitter her og bemanner skadetelefonen. Vi svarer 24-7 nå under øvelsen, altså også om natta, sier Bø.

Nyheter

Fløy dronesverm fra CV90 for første gang