Fløy dronesverm fra CV90 for første gang

Droner et viktig element på den ukrainske slagmarken, og utviklingen man har sett på bakken i Ukraina viser at Norge også bør henge med på de teknologiske fremskrittene. Det har gitt morgendagens kampenhet drahjelp til å ta i bruk ny teknologi raskere. Under Nordic Response flyr Hæren dronesverm fra CV90 multivogn for første gang.

Per nå er RQ-20A Puma det eneste operative dronesystemet i Forsvaret, men ifølge forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) Aleksander Simonsen kan det snart bli en endring på det. 

Hæren nærmer seg nemlig bruk av droner i Forsvarets manøveravdelinger.

Simonsen forteller at det unike med dronesystemet de er kommet til Finnmark for å teste, er at mye av kontrollen foregår om bord i selve dronene. De er sin egen datamaskin og håndterer sin egen logikk. I stedet for at elementer på bakken trådstyrer dronene, gir de dronene et overordnet oppdrag. 

– Det vil blant annet si at dronene får beskjed om å overvåke et bestemt punkt, men videre beslutninger, som hvor de peker sine sensorer eller om de må flytte seg for å unngå å krasje med en annen drone, det er det dronene selv som avgjør, sier han.

Stadig utvikling

Hjernen bak operasjonen som styrer dronene er et system som kalles Valkyrie. Systemet opereres fra stridsrommet i en CV90 multivogn. Der det vanligvis sitter et infanterilag, er det nå skjermer og sambandsutstyr. 

Dronene i seg selv har fått navnet Flamingo og er andre versjon av akkurat denne dronetypen, som er utviklet og bygget av FFI.

Dronene har en rekke funksjoner, som dagkamera, varmesøkende kamera og bevegelsessensor som kan fange opp ting som rører seg på bakken. De kan også ta ut koordinater. 

I dag kan systemet blant annet utføre to oppgaver som kalles «cover location» og «screen axis». Det vil si at dronene kan overvåke et bestemt punkt eller at flere droner jobber sammen om å skanne en veiakse.

– Det jobbes også med mer avanserte funksjoner som områdesøk, der du gir dronene et stort område og så kan de fly rundt i det området og søke. Og hvis de finner noe, enten spore det eller fly lavere for å bekrefte hva det er, sier Simonsen og legger til at det fortsatt gjenstår en del arbeid før den delen er klar for operativ bruk.

For at dronesvermen skal gi en reell operativ effekt for Hæren må dronene kunne operere selvstendig, uten at de må trådstyres eller observeres kontinuerlig av bakkemannskapet.

– Vi både tror og håper at det kan bli klar ganske snart, sier Simonsen.

Autonome systemer til Hæren

Ifølge Mikkel Gorsetbakk som er sjef for Combat Lab, er det mange elementer som må være på plass for at et slikt prosjekt skal være gjennomførbart. Både Luftforsvaret, norsk militær luftfartsmyndighet og Forsvarsmateriell luftkapasitet (FMA) har vært involvert i prosessen.

– Det har vært helt nødvendig for å kunne drive testing under ordentlige forhold. Sjef for luftkapasitet i FMA signerte godkjenningen for dette i dag, sier han.

Gorsetbakk sier at den grunnleggende ideen er at man kan få ett system for å styre alle systemene. Et autonomt system som kan løse en rekke oppgaver, samtidig som de snakker med hverandre.

FFI har jobbet med droneprosjektet i flere år, og det som nå skjer i Finnmark er et resultat av dette arbeidet. Prosjektet er en del av en større satsing på autonome systemer i Forsvaret.

– Nå er det Hæren som bruker det i en operativ ramme fra et kampkjøretøy, så det er neste skritt. Den neste fasen blir implementere denne teknologien med morgendagens kampenheter. I første omgang ser vi på å få dette inn i manøverbataljonene, sier han.

Gorsetbakk forteller at man også er i gang med å leke med tanken om å bevæpne dronene. Da vil det mest sannsynlig i første omgang dreie seg om panservernvåpen som kan ta ut og ødelegge fiendtlige panservogner og lignende kapasiteter.

Ifølge Tor Sellevold som er prosjektoffiser i Combat Lab, så er man ikke langt unna at dette systemet kan være fullt operativt i morgendagens kampenheter. 

– Vi må utvikle systemet videre og finne ut av hvordan systemet kan gjøres enda bedre for Hæren og Forsvaret. Ambisjonen er at morgendagens kampenheter skal kunne operere dette helt på egenhånd, sier han.

– Hvilke begrensninger har systemet?

– Vi bruker et kvadrokoptersystem, som gir oss begrenset batteritid, samt begrensninger innen rekkevidde og flytid. Fordelen er at vi kan rullere på dronene som er i luften, og dermed ha en sensor i luften, så og si til enhver tid. Ikke alle samtidig, men noen, sier Sellevold.

Han forteller at det også finnes rekkeviddebegrensninger på radioen, men at man på sikt skal kunne bytte ut radiomodulene for å møte utfordringen med rekkevidde.

Nyheter

Myndighetene må be om lov til å gå inn i amerikanske kjøretøy på Nordic Response