Meninger
SATSING: Vi må prioritere økte bevilgninger til Forsvaret, selv om det vil kunne ha innvirkning på andre satsingsområder.
Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
Et sterkt nasjonalt forsvar
Vi må øke vår forsvarsevne på kort sikt, samtidig som vi forbereder Forsvaret på å vokse på lengre sikt.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Volodymyr Zelenskyj var klar i sin tale da han stod foran Stortinget, Ukraina skal kjempe for sin frihet og de skal ta tilbake sitt land steg for steg.
Som et angrep på normer og regler som er grunnleggende for sameksistens, sikkerhet og velstand i Europa angår krigen også oss. Norge står fjellstøtt og blir sett på som et foregangsland på måten vi har besluttet og organisert vår støtte til Ukraina, spesielt vår evne til å tenke langsiktig og forutsigbart.
Gjennom Nansen-programmet har Norge lovet langsiktig støtte. Norsk støtte inkluderer både militær, sivil og humanitær hjelp, og er helt nødvendig for Ukraina i deres frihetskamp.
Krevende operasjon
Det norske bidraget har også en verdi for oss her hjemme. Samtidig som ukrainerne kjemper en kamp også for vår sikkerhet, gir støtten viktige erfaringer som er med på å styrke den norske forsvarsevnen.
Støtten til Ukraina er organisert som en militær operasjon, en krevende operasjon der forutsetningene endrer seg raskt. Denne operasjonen krever omfattende logistikkplanlegging, koordinering både nasjonalt og internasjonalt, planer og gjennomføring for utdanning og trening, samvirke med allierte og ikke minst erfaringsutveksling og erfaringslæring både militært og med forsvarsindustrien. Denne kunnskapen er med på å styrke det norske Forsvaret.
Norges utenrikspolitikk skal ivareta norske interesser. Målet for norsk utenriks- og utviklingspolitikk er samfunnsendring, ikke veldedighet. Det er både et uttrykk for solidaritet og i norsk interesse å bidra til en mer rettferdig verden og til at færre mennesker må leve i ufrihet og nød.Hovedlinjene i norsk utenriks-, utviklings- og forsvarspolitikk ligger fast.
Det betyr en sterk oppslutning om FN og folkeretten, medlemskapet i Nato og at Norge ikke er medlem av EU. I en tid preget av uro og uforutsigbarhet og risikoen for regionale kriger tiltar, er det i Norges interesse å verne om en regelstyrt verdensorden og våre demokratiske verdier.
Vi må øke forsvarsevnen
I et endret sikkerhetspolitisk landskap med tilspissede geopolitiske spenninger er det særlig viktig at vi jobber godt sammen med våre partnere og allierte. Det er svært viktig å etablere en felles situasjonsforståelse der den norske befolkning og beslutningstagere forstår hvilke utfordringer som ligger foran oss, deretter må vi raskt omstille oss, tenke nytt og fatte de beslutninger som er nødvendig for å ivareta vår sikkerhet.
Arbeidet med en ny langtidsplan for Forsvaret der alle partier blir involvert i prosessen med en ambisjon om et bredt forlik viderefører det gode politiske håndverket som ligger til grunn for Nansen-programmet.
Situasjonen i Ukraina har vist at Norge har behov for økt volum i Forsvaret. Det betyr at vi må prioritere økte bevilgninger til Forsvaret, selv om det vil kunne ha innvirkning på andre satsingsområder. Vi må øke vår forsvarsevne på kort sikt, samtidig som vi forbereder Forsvaret på å vokse på lengre sikt.
For å klare dette er det nødvendig med en satsing på folk og kompetanse og sette søkelys på tiltak som målrettet øker vår operative evne og utvikler en kultur der alle har en felles situasjonsforståelse.
Samtidig er det å forsvare Norge utelukkende med egne styrker ikke et realistisk alternativ, og vi er avhengige av internasjonal støtte. Det er nødvendig med et sterkt nasjonalt forsvar for å møte utfordringene Norge står overfor, sammen med Nato og våre allierte.