Vil ha mer materiell-samarbeid i Nato

Det blir mer og mer aktuelt å se på større samkjøring av forsvarsmateriell og utstyr mellom Norge og allierte land. 

Forsvarsmateriell i Nato-land har stort sett blitt produsert, kjøpt og brukt uavhengig av hverandre. Det har ukrainerne fått kjenne på når de mottar helt forskjellig utstyr og materiell fra alliansen. 

– Det er jo fragmentert, og Ukraina opplever jo det når de ulike donerer – at vi har mye forskjellig. Selv om vi har noen Nato-standarder på noen ting, typisk ammunisjon og drivstoff, tror jeg man vil se nærmere på om det er mer å hente på standardiseringsprosesser i Nato, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram til Forsvarets forum. 

– Mer samarbeid

Gram besøkte Tyskland i begynnelsen av november, og dro sammen med kronprins Haakon på et besøk til stridsvognprodusenten Krauss-Maffei Wegmann, samt deltok i en panelsamtale på forsvarsindustrikonferansen Norwegian-German Business Summit. 

Samarbeidet mellom Norge og Tyskland ble snakket varmt om. Landene samarbeider blant annet om nye ubåter fra tyske ThyssenKrupp Marine Systems. 

– Vi får til mer materiellsamarbeid på tvers av landene. Når vi går i lag med Tyskland om å kjøpe nye ubåter, så er de identiske. Da har vi samme reservedeler, samme opptrening og samme vedlikeholdsopplegg som vi samarbeider om hele levetiden, sier Gram. 

Utfordring

Norge handler våpen fra flere land. USA, Tyskland, Polen og Sør-Korea, er noen av eksemplene Gram lister opp som våre forsvarspartnere. 

Tyskland er den største europeiske handels- og samarbeidspartneren for Norge innen forsvarsindustri, som gjennom ubåtsamarbeid, anskaffelsen av 54 tyske Leopard 2-stridsvogner og norsk-tysk samarbeid om langtrekkende presisjonsvåpen.

– På den ene siden er jo forsvarsindustrien en del av et kommersielt marked, og på den andre siden er det sterke nasjonale hensyn og nasjonale ønsker om å ta vare på utviklingen til sin egen forsvarsindustri og beredskapsformål. Det gjør at landskapene er sammensatt og litt krevende, sier Gram. 

Forsvarsministeren sier at vi i Norden har noen utfordringer, selv om vi har fått til en del. 

– Der er vi avhengig av interoperabilitet og «interchangeability» som går enda lengre. Det er klart at når vi får samlet Norden i Nato nå, så mener jeg at forsvarsindustri, samarbeid og prosjekter knyttet til det, kan bli enda viktigere. Så vi må heller lete etter nye muligheter. 

Han legger til at målet ikke er at alle skal ha ett system og at det skal fortsatt være konkurranse og teknologisk utvikling. 

USA-valg kan bety mye

Det er knyttet spenning til det amerikanske presidentvalget som skal holdes neste vinter. Donald Trump har tidligere uttalt at han kan stoppe Ukraina-krigen på 24 timer. Som svar fikk han en invitasjon av Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, som inviterte Trump til Kyiv i begynnelsen av november. Dette takket den tidligere presidenten imidlertid nei til. 

En bekymring eksperter og kommentatorer har trukket fram, er at Ukraina-krigen kan bli en viktig sak i den amerikanske valgkampen. Flere republikanske politikere, inkludert Trump selv, har ytret skepsis mot å donere til Ukraina. 

Om republikanerne skulle gå til valg, og vinne valget, med Trump som presidentkandidat, kan det se mørkt ut for Ukraina, advarer blant annet VGs Per Olav Ødegård, Dagens Næringsliv-kommentator Sverre Strandhagen og Politico-redaktør Jamie Dettmer. 

Forsvarsminister Gram sier det er for tidlig å spekulere i hva som vil skje i det amerikanske valget, men sier at han registerer debatten som er i det amerikanske politiske miljøet. 

– USA er veldig viktig for oss. Det er det ingen som er i tvil om. Vi har et veldig tett bilateralt forhold – man kan si at de har ryggen i Nato-alliansen. Samarbeidet er også utviklet over lang tid og det er veldig tett. Det er ikke noe som et valg vil snu opp ned på, tror jeg, sier Gram. 

Nyheter

Vil bruke 690 millioner kroner på å støtte norsk ammunisjon