Etterlyser bedre familiepolitikk - frykter flere vil slutte

– Hvis man vil være en organisasjon som er rustet for fremtiden bør man tenke på hvilke tiltak som kan sørge for at man både rekrutterer og beholder personell i et livsfaseperspektiv, sier Danel Hammer.

Hun er ansatt som rådgiver i Reform - ressurssenter for menn. Organisasjonen jobber med prosjektet; «Er Forsvaret klart for likestilte menn?». Mandag 11. oktober arrangerer de et seminar for å sette fokus på hvordan omsorgsrollen for fedre kan la seg kombinere med en karriere i Forsvaret.

– Vi har ikke svaret eller løsningene klare. Men tanken er å diskutere om dette er en problematikk som er tilstrekkelig belyst ut fra et mannsperspektiv i Forsvaret, sier Hammer.

Utfordrende å balansere jobb og familie

Regjeringen har selv tatt opp problemstillingen tidligere. I inneværende langtidsplan beskrives utfordringer med å holde på ungt personell, og å skape en god balanse mellom karriere og familieliv. I april ga Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) ut rapporten; «Sluttårsaker i Forsvaret i 2019 og 2020», der det står:

«(...) det å tilby gode karriere- og utviklingsmuligheter er viktig for at folk skal bli i Forsvaret. Det samme er en familiepolitikk som gjør tjenesten forenelig med det å ha en familie»

Les mer: Forskere gjennomførte likestillings-eksperiment på rekrutter

Kulturen på jobb er avgjørende

Ifølge Danel Hammer har det ikke vært forsket så mye på hvordan menn som omsorgspersoner opplever situasjonen i Forsvaret. Men hun viser til studien «Men in Care» som så på forholdene for menn i 21 bedrifter og organisasjoner i Europa, deriblant i Norge.

– Blant funnene er at de strukturelle rammene som legger til rette for et familieliv ofte er på plass. Likevel ser vi at kulturen og forventingene en ofte har til menn kan utgjøre et hinder, for eksempel når det kommer til det å be om omsorgs- eller foreldrepermisjon man har krav på, sier Hammer.

Forsvaret har unike utfordringer

Hammer forteller at hun ikke har noe svar på hvordan kulturen for dette er i Forsvaret. Men hun understreker at studien viser at valgene våre ofte kan styres av normer og holdninger vi har til kjønn på arbeidsplassen.

– Vi har helt andre forventninger til menn nå, enn det man hadde for noen tiår tilbake. I samfunnet forventer jo fedre å kunne delta i familielivet på lik linje som mødre, de vil ta ut «pappapermen», levere i barnehagen og være hjemme med syke barn. De fleste menn vil også ha daglig omsorg for barna etter samlivsbrudd, og ikke bare være helgepappaer.

– Men holdningene og forventingene i store organisasjoner, med en innarbeidet kultur, henger kanskje litt etter, sier hun.

– Er Forsvaret i en særstilling med tanke på utfordringer for menn med omsorgsoppgaver?

– Forsvaret har en del unike utfordringer. Det handler blant annet om rotasjon, deployeringer og pendling som er ganske ulike andre organisasjoner. Derfor er det viktig å løfte denne tematikken i et forsvarsperspektiv.

Pendling og tidsbegrensede stillinger fører til slitasje

– Det er liten tvil om at samfunnet har blitt mer likestilt de siste 20-30 årene, og det gjelder også de som jobber i Forsvaret. Jeg tror dette er et viktig tema å diskutere på en ordentlig måte. Forsvaret klarer ikke å fri seg fra samfunnsutviklingen, sier Jens Jahren som er leder i Befalets fellesorganisasjon (BFO).

– Vil du si at Forsvaret har hengt med i denne samfunnsutviklingen?

– Nei, jeg vil egentlig ikke si det. Man driver forvaltningen i stor grad på samme måte som tidligere. Jeg synes heller ikke Forsvaret er veldig gode til å håndtere de ulike livsfasene. Det gjelder både for menn og kvinner, sier Jahren.

BFO er en av organisasjonene som deltar på seminaret 11. oktober. Jahren forteller at de har fått tilbakemeldinger fra menn som opplever balansegangen mellom jobb og fritid som tøff. Tidsbegrensning på stillinger fører til at mange må bytte bosted relativt ofte.

– Vi har forståelse for at enkelte stillinger skal være tidsbegrenset. Men vi ser at Forsvaret innfører dette for de fleste offiserstillinger og veldig mange OR-stillinger. Når man flytter til et nytt tjenestested har man ofte en tidshorisont på tre til fem år. Det medfører større usikkerhet og fører ofte til slitasje, også for familien, sier Jahren.

Han forteller at på tjenestesteder langt ute i distriktene går andelen som pendler oppover. Jahren er opptatt av at Forsvaret skal tilrettelegge bedre, både for de med og uten familie.

– Et konkret tiltak vil være å likestille pendlerreiser for alle uavhengig av sivilstatus. I dag er det slik at personell med familie får flere pendlerreiser enn de som er single.

Han etterlyser også en mer helhetlig familiepolitikk som i større grad er tilpasset ulike livsfaser.

– Belastningen er kanskje størst i perioder hvor man har små barn, samtidig som det forventes mye på jobb. Forsvaret kan bli flinkere til å anerkjenne at i ulike deler av livet så er det ikke like enkelt å bytte tjenestested eller jage karriere.

– Kan en mer helhetlig familiepolitikk føre til at færre slutter?

– Ja, en ordentlig og mer moderne familiepolitikk vil kunne bidra til at man i økt grad klarer å beholde personell og kompetanse.

Les også: Det må være like krav og like muligheter uten at det går på bekostning av dyktige menn

Kjøpes ut av pappaperm

I april 2020 la forsvarsminister Frank Bakke Jensen frem veteranmeldingen «Også vi når det blir krevet - Veteraner i vår tid». Blant tiltakene for å ivareta familienes behov åpnes det opp for å gi kompensasjon for ulønnet foreldrepermisjon til hjemmeværende forelder der personell i internasjonale operasjoner ikke får tatt ut sin mødre- eller fedrekvote på grunn av tjenesten.

Siden et stort flertall av soldater på utenlandsoppdrag er menn, mener Hammer at ordningen kan få negative konsekvenser for menns mulighet til å ta ut permisjon med barna.

– I enkelte bransjer er det vanlig å gi kompensasjon slik at menn ikke tar ut pappaperm, mens hjemmeværende forelder tar ulønnet permisjon. I studien vår fortalte flere at det kunne oppleves som et press. I en situasjon hvor det forventes at man skal ofre mye for jobben kan dette være den siste lille spikeren i kisten som gjør at menn ikke orker å ta den kampen for å få ta ut permisjon.

– Tenker du denne ordningen kan heve terskelen for å ta ut pappaperm?

– Det gjør det i hvert fall ikke enklere, spesielt dersom man er i et miljø hvor det er et stort press om å være tilstede på jobb. Det kan tippe vektskålen og gjøre det vanskeligere.

Hammer understreker at dette også kan få konsekvenser for kvinners tilknytning til arbeidslivet, sykepengerettigheter og pensjonsopptjening. Det går også utover fedres mulighet til å skape en relasjon til barna og å kunne bidra som en omsorgsperson på lik linje som mor.

– Derfor må vi jobbe med arbeidsgiverne i mannsdominerte bransjer. Forsvaret har bare gitt oss positive tilbakemeldinger på at vi har tatt opp dette temaet. Når man forvalter store menneskelige ressurser må man ha en politikk som tar disse utfordringene på alvor.

Et bevisst forhold til dette vil også kunne bygge opp under målsetningen om å rekruttere flere kvinner til Forsvaret, og til å bygge opp en mer mangfoldig organisasjon.

– I et livsløpsperspektiv vil mange vurdere om det er en organisasjon det er mulig å gjøre karriere i, samtidig som behovene til familien ivaretas. Hvis man ser at man ikke kan kombinere dette på en god måte så velger man kanskje en annen arbeidsgiver.

– Da risikerer Forsvaret å miste mer personell og kompetanse til andre arbeidsgivere, av grunner som kunne vært unngått, sier Hammer.