Huitfeldt om langtidsplanen: - Et ønske om å skyve på utfordringene

Klokken 12.00 i dag la regjeringen frem sitt forslag til langtidsplan for Forsvaret (LTP). En langtidsplan som strekker seg over åtte år, og som ser for seg en gradvis økning i forsvarsbudsjettet med rundt 2 milliarder kroner hvert år fram mot 2028.

Med en slik opptrapping vil forsvarsbudsjettet være 16,5 milliarder kroner høyere i 2028 enn i 2020.

Anniken Huitfeldt (Ap) leder Stortingets utenriks- og forsvarskomité. Hun sier regjeringen skyver på forpliktelsene i sitt forslag til langtidsplan. Det er lett for politikere å være visjoner langt frem i tid, mener hun.

– Mesteparten av budsjettøkningen som regjeringen ser for seg kommer først etter fem år. Det fremstår veldig klart som et ønske om å skyve på utfordringene, og det blir viktig når Stortinget skal behandle saken, sier hun og fortsetter:

– Her skyves viktige beslutninger, investeringer og forpliktelser frem i tid. Dette i en tid der Finansdepartementet sier det økonomiske handlingsrommet er mindre. Vi står midt i en endret sikkerhetspolitisk situasjon, og vi må prioritere forsvaret nå.

Har du en mening om langtidsplanen for Forsvaret? Send oss en epost på debatt@fofo.no.

Usikkert om flertall på åtteårsplan

Regjeringens forslag til langtidsplan strekker seg vanligvis over en fireårsperiode. Denne gangen var et unntak.

– Det vi skal ha i effekt fra 2024 til 2028, må vi planlegge for nå. Det er den tiden det tar, sa statsminister Erna Solberg under pressekonferansen.

– Vi må forberede oss på det som skal skje i neste fireårsperiode, mens vi gjennomfører de vedtakene som er viktig for denne perioden, sa Solberg.

Les også:

Tett opp mot det laveste ambisjonsnivået i det fagmilitære rådet

Huitfeldt understreker at Stortinget har forholdt seg til fireårsplaner helt siden 90-tallet. Hun sier det er første gang de har fått høre at langtidsplanen skal strekke seg over åtte år, slik regjeringen foreslår.

– Det er ikke sikkert at det er flertall på Stortinget for å lage en åtteårsplan. Det har ikke noe med langsiktighet å gjøre, det er å skyve på forpliktelsene, sier hun til Forsvarets forum.

Hun legger også merke til at dette langt i fra er forsvarssjefens drømmeforsvar.

– Dette ligger langt fra det forsvarssjefen ønsket seg, sier hun.

Til VG sier Huitfeldt at hun er fornøyd med styringen av Hæren med en ny bataljon pluss gjenopprettelsen av 2. bataljon på Skjold, men legger til at Stortinget aldri har formelt godkjent at den ikke lengre skulle være operativ, men mobiliserbar.

Ap ønsker seg også nye helikoptre til Hæren når spesialstyrkene får nye egne helikoptre, heter det i avisen.

Har du tips eller innspill til denne saken, send oss en e-post på tips@fofo.no.

Spises opp av juksekutt

Audun Lysbakken (Sv) frykter at satsingene på sjø og hær er for små. Og at de kommer for sent.

– Vi stiller oss tvilende til at Hæren ikke behøver egne helikoptre, dette må bli tema i forhandlingene, sier Lysbakken.

– Utsettelsen av avgjørelser om marinefartøy vitner nok en gang om dårlig planlegging, slik vi så med landmakten i forrige runde. Det hadde vi forventet å få tydelige svar på nå.

I det store og det hele virker heller ikke Sv-lederen videre imponert over regjeringens forslag.

– Igjen skryter regjeringen av økte bevilgninger, men i realiteten spises mye opp av juksekutt. Jeg er ikke imponert. Innsparingskravene har vært en byrde for forsvaret i lang tid og den såkalte effektiviseringen regjeringen legger opp til er ikke realistisk.

SVs kommunikasjonssjef Siri Gjørtz legger til at Forsvaret i tillegg til regjeringens ABE-kutt har et innsparingskrav på en halv milliard i året de neste fire årene, slik det også var i forrige langtidsplanperiode. SV mener kuttene ikke er realistiske, og at de går ut over viktige kjernefunksjoner og personell.

– Det er grenser for hvor lenge en kan fortsette å kutte med ostehøvel før det går utover operativ evne.

Lysbakken sier at det viktigste for SV i forhandlingene blir at Hæren og sjøforsvaret i nord prioriteres høyere.

– Lav spenning i det høye nord er det viktigste for norsk sikkerhet. Det sørger vi for gjennom et sterkt nasjonalt forsvar, ikke gjennom økt amerikansk tilstedeværelse. Vi trenger en langtidsplan som gjør Norge mindre avhengig av USA, sier han:

– Pengemangelen i regjeringens forslag viser at SV har hatt rett når vi har advart mot det rådyre kampflykjøpet. Hæren og sjøforsvaret betaler prisen for denne overdådige pengebruken.