– Stiftelsen har samlet inn 20 millioner kroner fra private givere og har tatt opp et lån på ytterligere 20 millioner. Men dette dekker i hovedsak bare oppussing av tak og sidebygg, sier daglig leder i stiftelsen, Asgeir Myhre, til Forsvarets forum.
Innvendig er vegger og tak i en rekke værelser og saler skjemmet av store sprekkdannelser. Vinduene har for lengst gått ut på dato. De hadde strømutgifter på 700.000 i 2022, ifølge Myhre.
Bevegelse i bygningsmassen
Stiftelsen prioriterer oppussing av sidebygget fordi utleie av kontorlokaler der kan bidra til å finansiere videre rehabilitering.
Fremover i år skal det legges ny takstein på taket. Taksteinene er spesiallaget i Nederland. Flere lag med gammel maling skal pusses av fasaden som deretter påføres pustende, tidsriktig kalkmaling. Etterhvert står kjelleren for tur.
I grunnen er det nemlig alunskifer, en karbonholdig skifer som forårsaker bevegelser i bygningsmassen.
Derfor må de pigge opp kjelleren og legge nytt gulv i epoxybetong. Kjelleren var i bruk som festlokale inntil 2019, ifølge Myhre.
– Da Forsvarsbygg la ut den gamle krigsskolen for salg var rehabilitering kostnadsberegnet til 350 millioner. Vi skal rehabilitere tak, sidebygg og kjeller til rundt 64 millioner kroner, herunder en del andre infrastrukturtiltak, sier Myhre.
Tak og sidebygg håper stiftelsen å fullføre i løpet av 2023, men Myhre understreker at fremdriften på taket er væravhengig.
Etter at de mest prekære delene er tatt, håper han at hvert enkelt værelse kan rehabiliteres delvis ved hjelp av sponsorer som kan støtte hvert sitt rom.
Stiftelsen skal holde byggene i tilnærmet ordinær drift gjennom hele rehabiliteringsperioden: Det betyr utleie av selskapslokaler til blant annet bryllup, konfirmasjoner, filminnspillinger. bedriftsarrangementer og boklanseringer.
– Vi har hatt 270 arrangementer her siden vi tok over fra Forsvaret, sier Myhre, som fikk prøve seg på dansegulvet i Ordresalen allerede i 1980 som elev ved Krigsskolen.
Ole Rikard Høisæther er tillegg til å være generalsektretær i Oslo Byes Vel, styreleder i Stiftelsen Den Gamle Krigsskole:
– Det er svært gledelig at vi takket være private donasjoner kan sette i gang rehabiliteringsarbeidet. Byggene har vært forsømt i flere tiår, sier Høisæther til Forsvarets forum.
Han legger til at stiftelsen mangler betydelige beløp for å fullføre rehabiliteringen.
– Vi har et totalbudsjett på 120 millioner kroner. Dette gjelder rehabilitering, ikke medregnet universell utforming. Vi har forhåpninger om bidrag fra sittende regjering, sier Høisæther.
Den gamle krigsskolen
Bygningen ble opprinnelig oppført som privat bypalé og senere gitt som gave til Krigsskolen.
Eiendommen er en del av den opprinnelige Christianiabebyggelsen, med røtter tilbake til 1630.
Anlegget består av en tilbaketrukket hovedbygning med fremspringende tverrfløyer i to etasjer, samt sidebygning, orientert mot Dronningens gate, gårdsplass omgitt av bakbygninger i to etasjer og mur med inngangsportal mot Tollbugata.
Norges kansler, Jens Bjelke fikk skjøte på eiendommen ved et «skinnbrev» 19. april 1629. Tomten lå i et av Christianias største kvartaler, nærmest Bjørvika. Her var byens fineste strøk. Bygningen ble antagelig ferdigstilt på 1630-tallet.
Bernt Anker kjøpte gården og forærte den senere til Krigsskolen ved et gavebrev til generalmajor Haxthausen den 13. november 1802.
Fra 1902 ble Tollbodgt. 10 benyttet av Ingeniørrvåpenets underoffisersskole.
Fra 1940–45 var Hirdens hoveddkvarter forlagt her. En sabotasjeaksjon med sprengstoff den 7. november 1944 gjorde stor skade på stukkktakene.
Etter krigen ble bygningen brukt til forlegning og undervisningslokaler for Krigsskolen frem til skolen flyttet til Linderud i 1969. Kilde: Forsvarsbygg.