En kamp om kultur

I dagens usikre geopolitiske situasjon ruster vi opp Forsvaret. Hvordan kan vi så med fokus på organisasjonskultur sette kvinner og menn i uniform i enda bedre stand til å løse sine oppdrag? Tiden er inne til å også ruste opp den mentale kapasiteten til å stå i krig og krise de neste 10-20 årene. En robust kultur er avgjørende for forsvarsevnen - og tar like lang tid å utvikle som nye våpensystemer.

Frem til Forvarskommisjonens rapport ble presentert har to tema vært på agendaen. De mange varslingssakene og krigen i Ukraina. Økt åpenhet i samfunnet generelt, kombinert med skjerpede krav i arbeidsmiljølovgivningen, har medført økte krav også for Forsvaret.

I Forsvaret har det medført en kamp om kultur - der vi som samfunn har vært like opptatt, og noen ganger mer opptatt av de sterke historiene vi har fått høre fra innsiden av den væpnede makt som vi i like stor grad har vært av krig og geopolitisk usikkerhet i Europa. Det er ikke første gang kultur har vært tema i Forsvaret - og det vil forhåpentligvis ikke være den siste.

En kamp om verdier

I en hvilken som helst organisasjon vil vi møte spørsmål knyttet til utvikling av organisasjonskultur. Ledere som hevder at de ikke har anledning til å fokusere på å utvikle kulturen er det blitt færre av. For kulturen utvikler seg enten man styrer den eller lar det skure og gå. Forsvarskommisjonen fremhever utfordringer der ansatte under «mange ansatte under 50 år velger å slutte - mens ansatte over 50 har kort tid igjen til oppnådd aldersgrense».

De beskriver videre at «de mange varslingssakene rundt mobbing og trakassering som har vært avdekket gjennom 2022, kan også bidra til ytterligere frafall og manglende søking». Morgendagens soldater og offiserer vil kun velge en karrierevei - på siden av det ordinære samfunnet - der de kan kjenne seg igjen i verdiene i organisasjonen. Organisasjonskulturen - som mange krever Forsvaret nå må endre, kan defineres som summen av de verdiene, normene og virkelighetsoppfatningene som utvikler seg når medlemmene samhandler med hverandre og omgivelsene.

Kultur til besvær?

Vi må tilbake i tid for å kunne forstå hvorfor det er en kamp om kultur i Forsvaret. Tilbake til Afghanistan - der unge menn og kvinner var sendt i krig. Bakholdsangrep og veibomber satt norske liv i fare - i en skala vi ikke tidligere hadde opplevd i operasjoner i Sør-Libanon eller Kosovo. Hvordan skulle Ola og Kari Normann forberede seg på dette? Løsningen ble som vi har sett på slagmarken i alle år - utvikling av en krigerkultur.

Diskrepansen mellom livet i konstant fare ute på patrulje og det monotone hverdagslivet i Norge - ble for stor når historiene om krigerkultur kom hjem. I dag har andre sider av denne kulturen igjen blitt en del av samfunnsdebatten når vi har gjort brakkelivet og mer eller mindre militære øvelser til reality-tv i beste sendetid. Fulgt av journalister fra NRK - har vi også der hjemme blitt kjent med en mer eller mindre meningsfull tjeneste for dagens vernepliktige. Samtidig er ikke lenger krigerkulturen til besvær. Den har blitt hverdagskost - samtidig som samfunnet også stiller større krav til forsvarsevne i en usikker tid for Europa.

Det er ikke uten grunn at Forsvarskommisjonen fremhever at «trening og øving kan også forsterkes ved å ta i bruk ny digital teknologi som simulatorer - som også kan forsterke trening for situasjoner som vanskelig kan øves i praksis. Her treffer også kommisjonen blink. Dagens unge offiserer og soldater har ikke vokst opp med «å leke krig i skogen». De er teknologisk meget kompetente - og både mestre og forventer et høyt teknologisk nivå.

Fire strategier for kulturendring

I dag har kulturen i Forsvaret allerede endret seg. Det er det ingen tvil om. Når offiserer på de høyeste nivå blir en aktiv del i det offentlige ordskiftet - om det handler om å svare på spørsmål vedrørende krig i Europa eller varslingssaker skapes det en endring. Vi kan imidlertid ikke tvinge kulturen til å endre seg gjennom obligatoriske kurs - selv om det er en del av bildet når arbeidsmiljølovens krav også skal gjelde i felt. Eller når vi skal fase inn nye systemer for å møte et nytt trusselbilde. Det vi imidlertid må er å jobbe med fire strategier for kulturutvikling.

For det første må vi påvirke forsvarskulturens adferdsuttrykk. Det er sentralt i arbeidet med kultur i Forsvaret å sette fokus på nettopp avviket mellom hva vi sier og hva vi gjør. Det er ved en forsterket organisasjonskultur vi styrer denne adferden. På samme måte som en leder tar vare på sine menn og kvinner - og sørger for at de kan løse oppdraget, så kan lederen styre adferd i ønsket retning. Dette gjør vi for det første gjennom hvilke adferd vi aksepterer.

Leder

Det er på høy tid å se seg selv grundig i speilet

I en situasjon med høy grad av konformitet - eksempelvis der en gruppe personer har få identifiserende kjennetegn (alle bærer uniform) kan det være krevende å bryte en opplevd konsensus der det oppstår et stilletiende samtykke for adferd vi ellers hadde opplevd som uakseptabel i andre deler av samfunnet. I de fleste deler av samfunnslivet ville seksualiserte sanger, rim og regler ikke vært akseptert.

Samtidig kan denne type adferdsuttrykk vokse frem i mindre, avgrensede miljø. Vi kunne kalle de subkulturer - for denne type adferdsuttrykk vil neppe være en del av den offisielle kulturen til Forsvaret som fremgår i strategidokumenter og annen offentlig tilgjengelig informasjon. Slik ser vi at de samme mekanismer som kan redde liv i strid - kan skape utfordringer i fred. En liten gruppe med høy grad av gjensidig tillit kan utrette meget på slagmarken. En subkultur kan vokse videre i fredstid - der den ikke kontrolleres.

Det andre vi må påvirke er det vi omtaler som verbale uttrykk. Organisasjonens historier, myter og legender. Hvilke historier er det som fortelles rundt leirbålet? Organisasjonskulturen skaper mentale modeller - kognitive kart og standarder gjennom det vi deler med hverandre. Eller det vi tillater blir delt. Dette blir særlig viktig i krevende operasjoner der avdelinger tar tap i strid. Hva vi formidler kan være med på å forsterke eller forvitre en profesjonell holdning til soldatyrket. I hverdagen handler det om at trakasserende adferd får lov å vinne frem. Eller lov til å eksistere.

En organisasjon som Forsvaret har nemlig tilgjengelig meget sterke verktøy for å påvirke organisasjonens kultur.

For det tredje påvirker vi kulturen gjennom materielle uttrykk - der særlig uniformer, utstyr og arkitekturpsykologiske faktorer er med på å påvirke adferd. Der standard på innkvartering og tilgjengelig utstyr er lav - kjemper vi en kamp mot likegyldighet og redusert engasjement. Der den opplevde standarden er høy stiller vi også større krav til vår egen adferd for å fortsette å være en del av denne attraktive organisasjonen. Forsvarets uniformer er imidlertid en tydelig markør for hvilken adferd og hvilke verbal uttrykk som er naturlige i enkelte situasjoner. Vi kan oppleve å bli målt etter andre standarder i feltuniform enn vi blir i gallauniform.

Kulturen kommer sist men ikke minst til uttrykk gjennom de strukturelle uttrykkene. Her er kompetanseutvikling, rutiner og instrukser sentralt. De strukturelle uttrykkene for kulturen tydeliggjøres kanskje klarest gjennom militær disiplin - sluttet orden og øvelser i felt. Det er gjennom de strukturelle kulturuttrykkene vi kan definere mål og retning når det kommer til ønsket adferd i hverdag og strid. I en usikker tid i Europa blir alle fire strategiene sentrale for å optimalisere forsvarskulturen til det utenkelige - nemlig strid på norsk jord. Det vil kreve en større kognitiv øvelse.

For alt vi kan bli

Nå er tiden for alvor inne til å utvikle en kultur som øker forsvarsevnen. Det første vi må gjøre er å sørge for at varsler om potensielt kritikkverdige forhold ikke bare forbedres - men om mulig gjøres bedre enn utenfor leirgjerdet. Selv om det ikke har fremkommet i debatten - er det nemlig ingen strukturer for hvordan granskningssamtaler skal gjennomføres i forhold til arbeidsmiljølovens krav - eller hvem som skal gjennomføre de.

Meninger

Klar til strid: Det kommer ikke frem i diskusjonen hva vi utdanner soldatene våre til

Selv om det foreligger retningslinjer der jurister gjennomfører disse - er det like naturlig at psykologer eller HMS-rådgivere gjennomfører såkalte faktaundersøkelser. Metodikken har møtt sterk kritikk. Forsvaret er imidlertid i en særstilling - da de har et enhetlig militærpoliti, som har felles utdanning for alle forsvarsgrener. Forsvaret bør derfor være i posisjon til å møte slike situasjoner langt bedre enn i det sivile - der Forsvarets egne ansatte tillegger seg økt kompetanse til å både forebygge og håndtere slike prosesser.

Videre må kulturen for å møte krise, konflikt og krig i Europa utvikles videre. Nå er muligheten her - til å vinne kampen om kultur - ikke i Forsvaret, men for Forsvaret av Norge. Da må vi også forsterke de gjeldende adferdsuttrykk, verbale og materielle uttrykk slik at vi tilpasser oss det forventede trusselbildet som nå er presentert av Forsvarskommisjonen. Og hva forsterker våre verdier? For å hjelpe oss i denne prosessen møter vi nå nye generasjoner - som vil forandre kulturen i Forsvaret, enten vi vil eller ikke.

En ny generasjon er klar til strid

Hver generasjon bringer med seg sin egen kultur og sine verdier inn i Forsvaret. I denne prosessen er kulturen uansett i endring da kjennetegn ved de personene som samhandler med hverandre i en militær kontekst også endrer seg. I dag er mange ledere en del av generasjon X - som er kjent for å være arbeidsomme og ambisiøse. Eksersis og våpenpuss.

Millennials på sin side, også kjent som Generasjon Y - er i større grad opptatte av sosial rettferdighet og samfunnsansvar. De ønsker at Forsvaret skal være del av noe større. Et annet viktig kjennetegn er fokus på personlig utvikling - og muligheter for personlig vekst. Her er altså potensialet stort til å finne neste generasjon spesialsoldater.

Gen Z, også kjent som Zoomers, er den generasjonen som følger Millennials. De er i enda større grad opptatt av å ha meningsfulle oppgaver og å føle at de bidrar til samfunnet på en positiv måte. Begge generasjonene har vokst opp med teknologi - og opplever i større grad å ta for gitt at ny teknologi er tilgengelig. Avanserte simuleringssystemer, droner, AI og ny teknologi er en selvfølge. Med nye generasjoner endrer og utvikler kulturen seg. Enten vi vil eller ikke. Kultur er ikke et statisk begrep. Kulturen er i konstant endring og kan ikke vedtas. Det er imidlertid opp til oss å sette retning.

For alt vi er

Og alt vi har

Og alt vi kan bli