Meninger
Alle deltakerne fra sesong 2 av Kompani Lauritzen. UNIFORM: I Kompani Lauritzen kaster tidligere proffsyklist og fallskjermjeger Dag Otto Lauritzen 14 kjente personer på dypt vann i håp om at beinhard disiplin og intense utfordringer skal gjøre dem til hele mennesker som lever ut sitt potensial.
Foto: Matti Bernitz
Samfunnets bilde av militærtjeneste
TV-programmet Kompani Lauritzen gir Norges befolkning innsyn i hvor tøff soldathverdagen kan være.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Gjennom å belyse viktige temaer sitter seeren igjen med en større forståelse for den enorme innsatsen dagens 9000 førstegangstjenestegjørende legger inn.
En rekke kjendiser inviteres til Setnesmoen leir for å oppleve hvordan førstegangstjenesten kan være. Deltakerne blir møtt av en beinhard disiplin og total umyndiggjøring, noe som oppleves som et sjokk for mange.
Det tar ikke lang tid før det første sammenbruddet kommer og hjemlengselen blir seriøs.
I et møte på befalets kontor diskuteres reaksjonene rekruttene har, og de forklarer at det er helt normale «innrykksreaksjoner».
Innrykksreaksjoner er psykiske og fysiske reaksjoner som kommer i forbindelse med omstilling til den militære tilværelsen. Økt stressnivå, endret matlyst, utfordringer knyttet til søvn og nedstemthet er helt vanlige påkjenninger som kan oppstå de første ukene.
For de aller fleste går det over etter noen dager eller uker, men det oppleves svært ubehagelig og kjipt når det står på. Det er mye å bli vant til og et annet tempo enn ellers i samfunnet.
Førstegangstjenesten krever mye av den enkelte fra oppmøte til dimisjon. Soldatene er til Forsvarets disposisjon og i tjenesten 24/7. Hver morgen vasker soldatene rom og andre fellesarealer.
Etter tjeneste skal sko pusses, klær skal brettes, uniform strykes, og det skal terpes på soldatferdigheter.
Førstegangstjenesten er fylt med utfordringer, gjennom både fagspesifikk- og militær utdanning. De aller fleste tjenestegjør langt hjemmefra, og mange leirer er plassert i det som kun kan omtales som Gokk.
Videre i Kompani Lauritzen får vi se at rekruttene blir sendt på øvelse og oppdrag. Rekruttene får kjenne på hvordan det er å fungere med lite søvn, mat og under uforutsigbare forhold. Mestringsøvelsene på Kompani Lauritzen minner meg om de beste og verste minnene fra min egen tjeneste.
Det var under de mest utfordrende forholdende at jeg som soldat vokste som mest.
Selv om programmet ikke er en direkte kopi fra hvordan førstegangstjenesten er i dag, kjenner jeg igjen mestringsfølelsen, samholdet og stoltheten rekruttene i programmet opplever.
Etter et par sesonger med Kompani Lauritzen tror jeg at kjennskapen til førstegangstjenesten og hva den innebærer, er blitt litt større.
Jeg vil anerkjenne og takke for den enorme innsatsen som dagens vernepliktige legger inn. Kompani Lauritzen er en god påminner om at dere gjør en helt spesiell jobb.
