Hard og realistisk trening skal ikke handle om å skape stress

Oberstløytnant Lars Jansen hevder i en kommentar til NRKs dokumentarserie «Klar til strid» at vi som uttalte oss mener at alt var mye bedre før. Det er selvsagt ikke poenget.

Han skriver også nedlatende om pensjonerte generalers nasjonal-romantiske mangel på innsikt i både krigens realiteter og hva det krever å utdanne soldater til krig. Det er han selvsagt velkommen til å mene. Det skulle dessuten bare mangle at han ikke forsvarer sine unge ledere.

Blant mine egne erfaringer er at veibomben som bommet på bilen vår med noen sekunder, eller rakettene som ikke traff, overhodet ikke trengte hjelp for å sikre at adrenalinet pumpet og fokuset slo inn. Det kom helt av seg selv.

Hard og realistisk trening skal altså ikke handle om å skape stress. Den må handle om å gi oss egenerfaring med å beherske dramatiske situasjoner, og krevende oppgaver, med høy puls dundrende i ørene, og frykt i magen.

Et annet tidløst poeng er at avdelingene lykkes når soldatene selv velger å følge sine ledere. Ikke fordi disse presser dem frem med hyl og skrik, eller av frykt for represalier, men fordi lederen stiller størst krav til seg selv og leder med omsorg og krav som to sider av samme sak.

Meninger

Klar til skrik

Til sammen gir dette avdelinger med overlegent samhold og kampkraft, men ikke minst soldater som velger å ikke trykke på avtrekkeren eller droppe bombene når faren for sivile tap er for stor. Den gir også avdelinger med unge ledere som justerer oppdraget underveis når situasjonen på bakken tilsier det. Uten å behøve å spørre sine overordnede.

Dersom oberstløytnant Lars Jansen ønsker å gi sine soldater innsikt i mine og andres erfaringer og refleksjoner, som bidrag til det viktige arbeidet med å utvikle kulturen, kan han jo invitere oss til en kultur- og verdidag med innledninger og debatt på Setermoen.