Meninger

FORBILDER: Jeg som mor og alle andre foreldre må se oss selv i speilet og spørre oss om vi har gjort vår del av jobben som de forbildene vi skal være, skriver Valen-Odlo.

Varslingssakene: Forsvaret trenger drahjelp

Vi aksepterer en russekultur som ikke får karakteren bestått av meg.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

Det siste året har konkrete varslingssaker i Forsvaret blitt kjent gjennom media. Disse sakene har opprørt mange mennesker, også oss i Forsvaret. At vi tar vare på og har tillit til hverandre er både en selvfølge og avgjørende for vårt kjerneoppdrag med å forsvare landet. Hvorfor har vi da kommet dit at Forsvaret står i en tillitskrise?

Jeg har jobbet 30 år i Forsvaret, og ja, jeg har møtt noen som har oppført seg idiotisk på min vei. Jeg har vel også selv måttet justere mitt språk innimellom. Men den seksuelle trakassering jeg har vært utsatt for, har i hovedsak vært på fritiden og ikke av kolleger i Forsvaret. Samtidig har nok de fleste av oss opplevd at personell har blitt mobbet og trakassert en gang, og ikke turt eller tenkt på å si ifra. Her må vi rett og slett skjerpe oss, vi er alle en del av kulturen og vi må dra lasset sammen både vernepliktige, befal, offiserer og sivilt ansatte.

Utbredt samfunnskultur

Min erfaring er at Forsvaret har et gjennomgående godt fokus på forebyggende arbeid. Sjef Brigade Nord har i en kronikk i Forsvarets Forum den 28. februar beskrevet hvordan det jobbes målrettet innen dette området. Forsvaret er for mange plassen de for første gang blir satt tydelige krav til og må innrette seg et større verdifellesskap. Jeg’et må vike for vi’et, uten at personlighet og mangfold må vike.

Det innebærer at vi må håndtere også de som har utfordringer med å innordne seg et slikt fellesskap, men som også gjennom førstegangstjenesten ofte viser seg å være blant de beste soldatene ved endt tjeneste. De fleste vokser enormt på året de er inne i førstegangstjenesten og kommer ut «som en bedre versjon av seg selv».

Ifølge en rapport fra Barneombudet har 62 prosent av elevene i videregående opplæring blitt seksuelt trakassert, og i følge en rapport fra Norsk kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har én av fem kvinner blitt voldtatt. Dette er ikke noe norske kvinner og menn lærer i Forsvaret, det er en utbredt ukultur i samfunnet, og som blir svært synlig og utfordrende når det treffer oss. La meg samtidig påpeke at samfunnsutfordringen ikke på noen som helst måte kan bli en unnskyldning for hvordan vi jobber med temaet og håndterer de enkeltsakene som oppstår. Det er vårt ansvar alene.

Forsvarets ledelse må dele mer

Det skal stilles høyere krav til Forsvaret enn resten av samfunnet, og for at vi skal løse våre oppdrag er vi avhengig av gjensidig tillit mellom hverandre. På veien får alle soldater leksjoner i forebygging av mobbing og seksuell trakassering. Et leksjonsmål er blant annet «soldaten skal forstå hvordan språk og omgangsform påvirker kulturen negativt, herunder bruk av seksualisert språk/huskeregler og vitser med potensielt trakasserende innhold».

Våren 2022 startet Hæren lagsamtaler gjennom programmet «IKKE I MITT LAG», som blant annet inneholder temaer om grensesetting, hvordan vi har det, hvordan vi ønsker å ha det, og hvordan vi ikke skal ha det.

Det gjennomføres lagssamtaler i forsvarssjefens og sjef Hærens ledergrupper, på kjøkkenet og i transportlaget, for både vernepliktige og ansatte for å snakke om hvordan vi skal ha det i vårt lag. Vi som befal og offiserer skal gå foran som gode forbilder og være eksemplets makt. Vi må ta nødvendige grep i varslingssakene og sørge for at personell som ikke etterlever våre verdier og forventninger får konsekvenser som står i stil med handlingen. Nulltoleranse handler om at uønsket adferd får konsekvenser.

Avhengig av handling kan dette innebære muntlig irettesettelse, refs, og i ytterste konsekvens dimisjon for soldater, og oppsigelse for ansatte. Min oppfatning er at vi må bli bedre på å informere om at uønskede handlinger og uønsket oppførsel faktisk får konsekvenser. Nå er det dannet et inntrykk av at handlinger ikke får konsekvenser, og det viser ikke et riktig bilde av hva Forsvaret faktisk gjør i en del saker.

Her må Forsvarets ledelse tørre å dele mer fakta, slik at mediebildet blir mer balansert og riktig. I tillegg forventer jeg som sjef at jeg ikke tas fra personellet som skal hjelpe meg å ivareta soldatene våre. Jeg har ansvaret og da må jeg også ha ressursene for å gjøre denne jobben.

Gode forbilder?

Det Forsvaret trenger drahjelp til, er at storsamfunnet bidrar til å bygge holdninger og akseptabel språkbruk blant de som stilles tilgjengelig for tjeneste i Forsvaret, for fellesskapet. Å bry seg om enkeltindividet og si ifra hver dag, er en plikt vi alle har. Her må hele samfunnet bidra: Forsvaret, lærere, rektorer, trenere i idrettslag, den enkelte av oss. Kanskje aller viktigst må jeg som mor og alle andre foreldre se oss selv i speilet og spørre oss om vi har gjort vår del av jobben som de forbildene vi skal være.

Om hva og hvordan snakker vi med våre unge håpefulle? Snakker vi om hva som er greit og ikke, har vi lært dem å sette grenser eller å si ifra hvis de ser noe som ikke er ok, og gitt dem konsekvenser hvis de gjør overtramp? Jeg har mang en gang opplevd foreldre som ikke møter opp på foreldremøter når tema er oppførsel, bagatelliserer språk til egne barn, og bryr seg lite om hva barna deres gjør. Jeg har en sønn som nå tjenestegjør på Skjold, og jeg har en sønn på 17 år som skal inn i Forsvaret neste sommer.

Jeg vet hvordan språkbruken er på videregående skoler, og jeg vet godt at unge flotte elever blir mobbet, trakassert og utsatt for krenkelser. Min yngste sønn er svært åpen og deler det meste. Har jeg selv gjort en god nok jobb med mine gutter? Jeg vet ikke, men vi har gode samtaler rundt språk, oppførsel og hvordan de skal oppføre seg mot både gutter og spesielt jenter. Og det trengs! Vi aksepterer en russekultur som ikke får karakteren bestått av meg. Sanger med seksualiserte tekster, svært nedsettende om kvinner, er helt vanlig, og da er det vel akseptert? Strofer som: «Er du 13 er du med. Når du suger, så gå ned» er helt vanlig.

Dette er en del av festkulturen årene før de kommer inn i førstegangstjenesten. Jeg kan jo også ta med statskanalen NRK som bruker våre skattepenger på en podcast som skal nå ut til unge jenter. Der får Sophie Elise og hennes medsammensvorne prate om pikk, suging og rundpuling i helgene, og gir du faen, ja, da blir alt så mye morsommere. Er dette gode forbilder for våre unge jenter og gutter?

Solid kvalitetstegn

Til slutt må jeg si at jeg er svært stolt av dagens soldater og stolt av å jobbe i Forsvaret. Jeg omgås dyktige kolleger hver eneste dag, vernepliktige som ansatte, og vi har verdens beste, selvstendige og reflekterte soldater. At over halvparten i enkelte avdelinger ønsker å fortsette etter endt tjeneste er et solid kvalitetstegn på den jobben som gjøres hver eneste dag.

Vær stolt av våre soldater og vis respekt når dere møter de uniformerte i samfunnet. De gir faktisk et år av livet sitt til noe større enn seg selv, og med krig i Europa er vi avhengige av å bygge et mer robust forsvar og bygge våre evne til å stå i en krise og krig over tid.

Jeg håper det er dét forsvarssjefen skal bruke tiden sin på fremover, så skal vi ute i avdelingene ta vare på folkene. Mor, offiser og stolt soldat!

Powered by Labrador CMS