Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
En av utfordringen som militære ledere står ovenfor, er hvordan kaldt vær påvirker de pågående operasjonene og hvordan det påvirker hver enkelt soldat.
I Kherson er normalt den kaldeste måneden januar, med temperaturer varierende mellom +2 til -4 grader, men det kan bli så lavt som -20 grader i perioder. Vinteren starter våt og kald, for deretter å gå over i å være tørr og kald. I tillegg vil det kunne være store variasjoner i løpet av ett døgn. Særlig er det utfordrende med temperaturer som varierer mellom kuldegrader og plussgrader.
Må kjøpe eget vinterutstyr
De ukrainske soldatene er gode på å håndtere vinterværet, de kjemper i sitt eget land og område. Likevel må man være forberedt. Først og fremst må man ha rett type klær og utstyr.
Vi vet ikke så mye om hvilke typer klær soldatene i de fremste linjene har, særlig på russisk side. Sannsynligvis er det store variasjoner. Russerne har styrker som i mange tilfeller må kjøpe sitt eget vinterutstyr. Ofte blir vinteruniformer, soveposer, primuser og så videre, kjøpt inn av nærmeste familie.
Dette gjelder særlig de nye styrkene, som er rekruttert de siste månedene. Utstyret disse har, må vi anta har varierende kvalitet, helt avhengig av familiens økonomi. På den ukrainske siden bidrar Nato-land i stor grad.
Canada har allerede sendt 500.000 sett med vinterklær til ukrainske soldater, Tyskland har sendt 100.000 varme jakker, og Storbritannia har sent 25.000 fulle sett av vinterklær. De nordiske landene, inkludert Norge, har også bidratt med klær og utstyr for vinter.
Kraftig reduserte styrker
Samlet sett er dette betydelige bidrag for å styrke de ukrainske styrkene sin utholdenhet og kampkraft i vinteroperasjoner. Men det aller viktigste er nok god kunnskap om påkledning og opptreden i kaldt vær. Selv om man har bra utstyr, er det essensielt at man kan bruke det rett. Og selv med noe dårligere utstyr, kan man klare seg relativt godt med god kunnskap.
Russerne er ikke ukjent med operasjoner i kaldt vær. Russerne har egne elitestyrker som er spesialtrente til kaldværsoperasjoner. Derimot har disse styrkene vært i kamper i Ukraina i lang tid og er antakelig kraftig reduserte både av hensyn til mannskap og kapasiteter. Vestlige medier har rapportert at enkelte russiske mannskaper nå har så lite som to-tre uker med trening, før de sendes inn i krigsområdene.
Det er vanskelig å se for seg at dette skal gi en god nok opplæring til å ta vare på seg selv og sine medsoldater i en kald krigssone. Med tanke på vinterkrigføringen, er dette antakelig den største utfordringen. De fleste skandinaver er godt kjente med flerlagsprinsippet for påkledning. Dette betyr at man kler på seg i flere lag med ulike egenskaper. Dermed kan man lett kan justere av og på med klær, ettersom lufttemperatur, nedbør og aktivitet varierer.
Vått og tørt
Kort oppsummert er prinsippene at man har et lag med ull innerst mot kroppen, deretter ett eller flere lag med klær som isolerer. Aller ytterst bør man ha vindtette klær og i noen tilfeller vanntette. Denne metoden kan varieres på ulike måter, men grunnprinsippene er som beskrevet.
En av de mest utfordrende tilstandene, er hvis man blir våt. Varmetapet som oppstår hvis en person blir våt, kan være svært stor. Kroppen må nemlig bruke varme for å fordampe denne fuktigheten fra huden, og dermed blir man relativt rask kaldere når huden er fuktig.
Fuktigheten kan komme både av vann eller snø, men også av svette. Det er ulike metoder for å beskytte seg mot dette. I Norge har soldater alltid med to sett med undertøy i felt. Man sørger for at ett sett med klær alltid er tørre. Et viktig prinsipp er at man tar av seg klær som er fuktige av svette, før man går til hvile, og tar på seg tørre klær. Enda viktigere er å skifte det tørre tøyet tilbake til det våte tøyet på morgen når man har stått opp.
Nedkjøling og lav moral
Dette er noe alle norske soldater i førstegangstjenesten har fått oppleve på kroppen, bokstavelig talt. Er man kald over lenger tid, er man utsatt for generell nedkjøling. Medisinsk sett, er generell nedkjøling når kroppstemperaturen blir lavere enn 35 grader celsius. Når man er våt, sulten og kald, tar det ikke lang tid før man blir nedkjølt. Ved begynnende nedkjøling, påvirkes mange funksjoner i kroppen negativt.
I begynnelsen kan man bli forvirret, deretter sløv, ukoordinert og apatisk. I alvorligere tilfeller blir bevisstheten påvirket, man mister gradvis bevisstheten, og til slutt kan man dø. Godt lederskap og en god lagfølelse er særdeles viktig for å unngå nedkjøling. Godt lederskap gjør at nedkjøling blir oppdaget tidlig og stoppet før det blir alvorlig. Det samme gjør gode medsoldater, som har et sterkt ønske om å passe på hverandre. I en avdeling med lav moral, er dette til stede i mindre grad.
Nedsatt motorisk fingerferdighet
Kalde fingre er enda en utfordring ved kaldt vær. Blir fingrene for kalde, vil den motoriske fingerferdigheten bli påvirket. Vi har gjort studier på dette. En gruppe soldater som svømte i kaldt vann, fikk målt svært nedsatt motorisk fingerferdighet da de var ferdig med svømmingen. Dette kan ha store konsekvenser.
Nedsatt motorisk fingerferdighet kan man få uten å være i vann, man kan også få det ved generell kuldepåvirkning. Og det kan ha dramatiske konsekvenser i strid.
Man bruker fingrene til svært mye, for eksempel til å klatre i stige, håndtere en feilfunksjon på våpenet, mange livreddende tiltak ved skade og mye mer. I tillegg er man allerede utsatt for frostskader i fingrene. Å opprettholde varmen i hendene, er en svært viktig soldatferdighet. I samme studie så vi også nedsatt gripestyrke og styrke i bena etter kuldepåvirkning. For skadde soldater blir kulden ekstra utfordrende.
Kaldt klima – utspekulert våpen
I dag vet vi at kombinasjonen med en skade og nedkjøling er potensielt dødelig. Årsaken er komplisert, men for å forenkle kan man si at generell nedkjøling gjør at en blødning blir langt farligere. Kroppen har vanligvis en egen beskyttelsesmekanisme mot blødning, nemlig at blodet koagulerer. Denne beskyttelsesmekanismer er imidlertid styrt av enzymer. Og som du lærer på ungdomsskolen, trives enzymer best ved en bestemt temperatur.
I denne sammenhengen trives enzymene som er med på at blodet koagulerer best ved 37 grader celsius. Blir man kaldere, fungerer koaguleringen dårligere, og man blør mer. Det er flere andre faktorer som er med på å påvirke koaguleringen, men nedsatt kroppstemperatur er en av de viktigste.
Til slutt - det er ingen tvil om at det er sivilbefolkningen som lider mest i en konflikt. Om mulig, enda mer i kaldt vær. Det kalde klimaet kan benyttes som et utspekulert våpen. Sivilbefolkningen i Ukraina er normalt svært godt rustet til å takle kaldt vær, men når boliger bombes, strømforsyning ødelegges og forsyninger stanses, da lider befolkningen.
Jørgen Melau er Seniorrådgiver ved Forsvarets Sanitet, Fagavdelingen, der han jobber med forskning på kaldværsoperasjoner i Forsvaret. Han har en doktorgrad i fysiologi fra Universitetet i Oslo. Han har bakgrunn fra Forsvaret, som redningsmann i Luftambulansetjenesten og som rådgiver til forskjellige offentlige etater.
