Nyheter
Færre russiske bombefly truer norsk luftrom
Nedgangen i russiske fly nært norsk luftrom kan skyldes krigen i Ukraina, mener Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Når ukjente fly i er i nærheten av norsk luftrom «scrambler» norske jagerfly og rykker ut for å identifisere og om nødvendig avskjære dem. På Evenes står to F-35 jagerfly på døgnkontinuerlig beredskap, også kjent som Quick Reaction Alert (QRA).
Antall hendelser varierer fra år til år og i 2022 er antallet lavere enn på lenge.
Les også: Stortinget vedtar endringer i forsvarsloven
Tallene for 2020 var 50 scrambles og 96 identifiseringer og for 2021 33 scrambles og 56 identifiseringer. Så langt i 2022, med utgangspunkt i midten av november, er tallene 21 scrambles og 36 identifiseringer.
Nedgangen i antall scrambles er i absolutte tall større mellom 2020 og 2021 enn mellom 2021 og 2022, og prosentvis bare litt mindre.
– Det er svært sannsynlig at nedgangen fra 2021 til 2022 er direkte knyttet til at Russland prioriterer ressurser til Ukraina, og det kan godt hende at nedgangen fra 2020 til 21 også er det. Oppbyggingen mot invasjonen startet jo alt våren 2021, sier Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen.
Nedkjøling av det russiske forbruket på forsvar
Haga mener nedgangen også kan være del av en lengre trend med en nedkjøling av det russiske forbruket på forsvar.
– Fra 2017-2018 begynte det å komme signaler om at den store kjøpefesten og oppbyggingen av det russiske forsvaret som hadde foregått fra 2010-2012 var over, og tegnene på det viste seg samtidig, sier han og legger til:
– Antall leveranser av nye kampfly toppet seg for eksempel i 2014 med 81 fly, og stabiliserte seg på rundt 20 fly i året fra 2019. Scrambles og identifiseringer toppet seg også i 2012 - 2014, deretter kom det en dip før nye topper i 2018 og 2020.
Derfor kan nedgangen i aktivitet også skyldes at det de siste årene har vært mindre midler til drift, ifølge Haga.
– Med mindre Russland gjør alvor av, og lykkes med å omstille seg til en slags krigsøkonomi er det sannsynlig at vi får se enda færre scrambles og identifiseringer i 2023, sier han.
Gjenspeiler ikke nødvendigvis russisk aktivetet
Under den mest intensive fasen av krigen i Syria forklarer Haga at vi så det samme, med et kraftig fall i antall scrambles fra 2014 (49) til 2015 (30), og 2016 som er bunnåret siden 2006 med 20 scrambles og 38 identifiseringer, noe som er ganske sammenlignbart med 2022.
Det er også det laveste tallet siden 2006 med 13 scrambles, som var det siste året før Russland gjenopptok utflyginger med strategiske bombefly. I 2007 gjorde også statistikken et kjempehopp, med 47 scrambles og 88 identifiseringer, ifølge Haga.
– En må også huske på at antallet scrambles og identifiseringer ikke nødvendigvis gjenspeiler all russisk aktivitet – utflyginger som går langt ut i havet mot nord og vest og mer lokale flyginger ut fra Kolahalvøya blir ikke nødvendigvis møtt av norsk QRA, sier han.
Ingen krenking av norsk luftrom
– Det vi har sett over tid er en miks av plattformer. Det kan være strategiske bombefly eskortert av kampfly, det kan være maritime patruljefly og det kan være rekognoseringsfly som russerne sender ut på patrulje, sier sjef for Nasjonalt luftoperasjonssenter (NAOC) brigader Tron Strand.
Strand sier det er viktig å presisere at dette foregår i internasjonalt luftrom og i henhold til etablerte internasjonale spilleregler.
– Vi har ingen eksempler der russiske fly krenker norsk luftrom. Operasjonene i nordområdene har over tid stort sett foregått i veldig ryddige og kontrollerte former. Vi som nordmenn har jo kontinuerlig tilstedeværelse i nordområdene og russerne vet at det er vi som ivaretar luftromskontrollen på vegne av Nato, sier han og legger til:
– Vi ser ingen endring i russisk operasjonsmønster i nordområdene på bakgrunn av krigen i Ukraina. Det er i stor grad «business as usual» i luftrommet.
