Forsvaret skal forske på «Helge Ingstad»-mannskap

I kjølvannet av «Helge Ingstad»-forliset har Sjøforsvaret funnet en mulighet til å forske på eget personell. Gjennom et doktorgradsprosjekt, som skal gjennomføres i samarbeid med Forsvarets Sanitet og Universitetet i Bergen, skal man undersøke effektene ulykken hadde på besetningens mentale helse.

Dette kommer frem av årsrapporten til Forsvarets sanitet, «Helse for stridsevne». Ifølge rapporten er forliset et unikt utgangspunkt for å drive forskning, da respondentene gjennomførte en psykologisk kartlegging seks måneder før kollisjonen, i forbindelse med en Nato-øvelse. Såkalt «baseline nivåer» av mental helse er den viktigste prediktoren for utvikling av symptomer, ifølge rapporten.

Les mer om fregattforliset: «Helge Ingstad»-rapport kan senke milliardsøksmål

Orlogskaptein Sverre Sanden er psykolog i Saniteten i Sjøforsvaret, og skal gjennomføre prosjektet som et doktorgradsprosjekt ved Universitetet i Bergen (UiB). Han utdyper hvorfor de har et godt grunnlag for å gjennomføre forskning.

– Det mest spesielle med prosjektet er at vi har data som ble samlet inn før ulykken inntraff. Det er veldig sjelden at man har data som er samlet inn før en ulykke inntreffer. Man har dermed muligheten til å se på sammenhengen mellom det besetningen svarte før ulykken og hvordan det gikk med dem etterpå, sier Sanden.

Tre studier

Prosjektet baserer seg på data som er innsamlet gjennom bruk av spørreskjema ved fire ulike tidspunkter: seks måneder før kollisjonen, og tre uker, seks måneder og 12 måneder etter kollisjonen.

– I de fire kartleggingene spurte vi om ulike vansker og symptomer, hva de opplevde som belastende, om trivsel, motivasjon, opplevelse av mestring, samt en rekke andre ting. Vi kan også undersøke utviklingsforløp over tid, altså hvordan det går med folk på ulike tidspunkt etter hendelsen, forklarer Sanden. Dataene skal benyttes til å gjennomføre tre ulike studier, ifølge rapporten.

1. Akutte reaksjoner og oppfølging av personell etter et skipshavari
Hovedformålet med studien er å gi en beskrivelse av arbeidet som ble gjennomført i oppfølgingen av personellet på Helge Ingstad, samt forekomst av akutte stressreaksjoner.

2. Sårbarhet og beskyttelsesfaktorer for akutte stressreaksjoner
Studien skal «undersøke sårbarhet- og beskyttelsesfaktorer for akutte stressreaksjoner som følge av kollisjonen og forliset». Med det menes å finne en sammenheng mellom resultatene fra den psykologiske kartleggingene som ble gjort i forkant, med de reaksjoner som eventuelt oppsto i etterkant.

3. Utvikling av posttraumatiske symptomer over tid
Formålet med studien er å undersøke sammenhengen mellom sårbarhets- og beskyttelsesfaktorer og post-traumatiske symptomer over tid.

– Oppfølging og ivaretakelse

Målet med prosjektet er ifølge Sanden å utvikle ny kunnskap om hvilke faktorer som kan være av betydning for hvordan det går med personell etter kritiske hendelser.

– Forhåpentligvis kan studiene brukes til å gi bedre oppfølging og ivaretakelse av personell etter kritiske hendelser i fremtiden, og forebygge utvikling av psykiske plager, forklarer han.

Prosjektet har en skissert varighet fram til juni 2024.

Les mer: Forsvarssjefen: – Alle som har tjenestegjort i Forsvaret er veteraner