Omfanget i Hamas-angrepet på Israel kan påvirke hva Israel anser som en forholdsmessig selvforsvarsreaksjon, mener en ekspert på krigsforbrytelser.
Norge har offisielt gjennom regjeringen anklaget Israel for brudd på folkeretten. Det er det også bred enighet om på Stortinget. En rekke internasjonale organisasjoner anklager Israel for det.
FN-sjef António Guterres sier det er begått klare brudd på krigens folkerett. Han fastslår at sivile, sykehus, flyktningleirer, moskeer, kirker og FN-anlegg angripes.
Men Camilla Guldahl Cooper, som er førsteamanuensis og hovedlærer ved Forsvarets høyskole, mener det ikke er bevist klare brudd på folkeretten.
– Så langt er det vanskelig å si at Israel har begått klare brudd på krigens folkerett, sier folkerettseksperten til NTB.
– Men det kan stilles spørsmål om de gjør nok for å redusere risikoen for sivile. Det vil ikke nødvendigvis være en krigsforbrytelse, men likevel et folkerettsbrudd, legger hun til.
– Minner om 2. andre verdenskrig
Cooper sier at det nasjonale traumet Israel har vært gjennom kan påvirke vurderingen av hva de anser som en nødvendig og forholdsmessig selvforsvarsreaksjon.
– Angrepene 7. oktober minner mye om det jøder ble utsatt for under andre verdenskrig, og frykten for ytterligere slike angrep vil påvirke vurderingen av hvor langt det er nødvendig å gå for å stoppe Hamas, sier hun.
Cooper er regnet som en av de fremste ekspertene på krigens folkerett i forsvarsforskningsmiljøet, og har vært medforfatter av Forsvarets «Manual i krigens folkerett», samt fagmedarbeider i folkerett for Store norske leksikon.
Rett til å forsvare seg
Hun sier det er to områder av folkeretten som er særlig relevant i krigen mellom Israel og Hamas. Det ene er FN-pakten og adgangen til å bruke militærmakt.
– Her er det klart at Israel har rett til å forsvare seg mot ytterligere angrep fra Hamas, spørsmålet blir om reaksjonen går lengre enn det som er nødvendig. Det må blant annet vurderes opp mot alternative måter å stoppe Hamas på, sier Cooper.
Det andre området er krigens folkerett, som regulerer hvordan krigen utføres.
– Alvorlige brudd på disse reglene utgjør krigsforbrytelser. Blant annet er angrep rettet mot sivile og å ta gisler for å bruke dem som menneskelige skjold, slik Hamas gjorde 7. oktober, klare krigsforbrytelser, sier Cooper.
Tusener drept
Cooper påpeker at omfanget og brutaliteten i Hamas-angrepet først og fremst påvirker om Israel har rett til å forsvare seg, ikke hvordan de gjør det.
– Men i vurderingen av hvor viktig det er å stoppe Hamas, altså i vurdering av hva som er militært nødvendig under gjennomføringen av Israels reaksjon, er Hamas' brutalitet relevant fordi det sier noe om deres manglende respekt for krigens folkerett og dermed hva som kan ventes i ytterligere angrep, sier Cooper.
Over 1400 mennesker ble drept i angrepet på Israel, ifølge Israel. Siden er over 10.000 blitt drept i Israels angrep på Gazastripen, ifølge Gazas helsedepartement, som er styrt av Hamas.
Bilder og videoer av døde barn når daglig ut på norske og internasjonale skjermer – både i tradisjonelle medier og i sosiale medier.
Ikke krav om likhet i tapstallene
Ett argument som er brukt av flere, er at Israel nå har drept flere sivile – og flere barn – enn de som ble drept i Hamas-angrepet. Cooper sier det ikke nødvendigvis sier at Israels krig ikke er forholdsmessig.
– Folkeretten krever ikke at det skal være likhet mellom angrepsform og selvforsvarshandling, men at reaksjonen skal være nødvendig og forholdsmessig for å stoppe ytterligere angrep fra Hamas, sier Cooper.
Krigens folkerett sier derimot noe om hva som er lovlige mål og kravet om forholdsmessighet forbyr angrep hvor de ventede sivile tapene er for omfattende sett opp mot den ventede militære fordelen ved angrepet.
– Angrep rettet mot beskyttede sivile er alltid forbudt, mens spørsmålet om angrep forårsaker for omfattende sivile tap er mer kontekstavhengig, sier Cooper.
– Ettersom vi ikke vet nok om hvilken militær fordel Israel forventer å oppnå ved angrepene, er det vanskelig å vurdere forholdsmessigheten per nå. Samtidig er de sivile tapene på Gaza svært omfattende, og det vil derfor være viktig å få til en rettsprosess som kan vurdere lovligheten ved angrepene, sier Cooper.
Menneskelige skjold
Israel er blitt anklaget for å angripe sivile mål direkte, men sier da at det er Hamas-mål som angripes. Som da en ambulanse ble rammet. Den sa Israel at Hamas brukte og at det derfor ikke var et målrettet angrep mot sivile.
En stor andel av bygningsmassen på den tett befolkede Gazastripen er rammet av bombeangrepene. Cooper sier at sivile bygg som brukes til militære formål, kan gjøre at de mister beskyttelsen mot angrep.
– De blir lovlige mål for angrep, men det sivile tapet ved bygningen må tas med i proporsjonalitetsvurderingen, sier hun.
Israel anklager også Hamas for å bruke sivilbefolkningen som menneskelige skjold. Cooper sier sivile som brukes som menneskelige skjold, fortsatt er beskyttede personer.
– Det fritar derfor ikke fra plikten til å avstå fra å gjennomføre angrep som forventes å forårsake for omfattende sivile tap, men det påvirker spørsmålet om israelerne kunne gjort mer for å unngå sivile tap, sier hun.
