Nyheter:
DEMONSTRASJONER: Spesialstyrker omringer en demonstrant som roper slagord mot regjeringen og holder en plakat hvor det står på arabisk: «Forsvinn, slik at Libanon igjen blir en nasjon med verdighet». Demonstrantene mener Libanons politiske lederskap har skyld i den økonomiske og finansielle krisen landet står oppe i.
Foto: Bilal Hussein, AP
Polsk diplomat utnevnt som FN-utsending til kriserammede Libanon
Polens ambassadør til FN, Joanna Wronecka, er utnevnt til stillingen som FNs nye utsending til Libanon.
FNs generalsekretær António Guterres har informert FNs sikkerhetsråd om utnevnelsen av Joanna Wronecka som FNs spesialkoordinator for Libanon, noe Sikkerhetsrådet har gitt sin tilslutning til, opplyser ikke navngitte diplomater til nyhetsbyrået AFP.
Det var ingen innvendinger fra FNs sikkerhetsråd. Nominasjonen var gitt grønt lys i slutten av forrige uke, opplyser én av dem.
Les også: Rekordstort behov for Syria-hjelp
Den formelle utnevnelsen kommer til å bli kunngjort snart.
63 år gamle Wronecka har tilbrakt mange av hennes flere tiår som diplomat i det nordlige Afrika og Midtøsten. Hun overtar etter Jan Kubis fra Slovakia, som nylig fikk nytt verv som FNs Libya-utsending.
Kriserammet land
Sinte og frustrerte libanesere har tidligere denne måneden protestert og sperret de store veiene i Beirut for å vise hva de mener om myndighetene.
Libanons økonomi er i en alvorlig krise, og verdien på det libanesiske pundet fortsetter å falle dramatisk.
– Dette er en vekker for alle libanesiske ledere om at en sosial eksplosjon er på vei i Libanon, sa en av demonstrantene.
Også veier sør og nord for Beirut ble stengt av demonstranter som bruker brennende bildekk til å stoppe all trafikk.
I sosiale medier ble folk oppfordret til å samle seg i gatene og ta hverandre i hendene for å redde Libanon fra det mange frykter vil bli et totalt sosialt og økonomisk sammenbrudd.
Dramatisk valutafall
1 dollar har kostet nesten 10.500 libanesiske pund på svartebørsen. Det er første gang verdien er så lav siden 2019, da Beirut var preget av store demonstrasjoner mot regjeringen og landets elite.
Verdien på pundet har nå falt med over 80 prosent, noe som har ført til en kraftig prisstigning. Over halvparten av befolkningen lever under fattigdomsgrensen i et land som for få år siden var i en helt annen stilling økonomisk sett.
– Vi har stengt alle veiene i dag for å fortelle alle: Det er over, vi har ikke noe mer å tape. Vi har til og med mistet vår verdighet, uttalte Pascale Nohra, en tidligere eiendomsmegler som var med på å sperre hovedveien nord for Beirut.
Håper på revolusjon
Hun mener det er på tide å samle folket til nye massedemonstrasjoner mot den politiske eliten og vise solidaritet med alle som er rammet av den økonomiske krisen.
– Vi må tilbake i gatene og gjenopplive vår revolusjon, sa hun.
Siden protestbølgen i 2019 har Beirut også gjennomlevd konsekvensene av den enorme eksplosjonen i et havnelager med 2.750 tonn ammoniumnitrat. Over 200 mistet livet og tusenvis ble skadd 4. august. Store deler av byen ble rasert, og hundretusener ble hjemløse.
Forhandlinger i stå
Mange legger skylden på skjødesløse og handlingslammede politikere i et land der makten i henhold til grunnloven skal fordeles mellom sunnimuslimer, sjiamuslimer og kristne. Kniving mellom de ulike grupperingene har imidlertid gang på gang ført til langdryge forhandlinger om regjeringsmakt som ikke har ført noen vei.
Denne maktkampen har igjen ført til at Libanon står uten en regjering etter at den forrige statsministeren Hassan Diab gikk av som følge av eksplosjonen. Veteranen Saad Hariri har forsøkt å forhandle fram en ny regjering, men uten å lykkes.
Den økonomiske krisen i Libanon er den verste siden borgerkrigen tok slutt i 1990. Da hadde landet vært i krig i 15 år.
