– I fredsbevarende arbeid snakker vi kontinuerlig om behovet for uniformerte kvinner i oppdragene, for å styrke operasjonell effektivitet. Eksempelvis trenger misjonene å komme i kontakt med og involvere alle deler av befolkningen for å beskytte sivile, ikke minst mot konfliktrelatert, seksualisert vold, forklarer Lotte Vermeij, seniorrådgiver ved Forsvarets høgskole.
Hun har doktorgrad i fred og konflikt, har en rekke år med feltarbeid i Afrika og lanserte i juni FNs første håndbok for forebygging og bekjempelse av seksualisert vold i konflikt.
– Dette krever at man kan stille med team bestående av begge kjønn i frontstillinger og systematisk inkludere kvinnelige fredsbevarere. Men vi ser dessverre at utviklingen går sakte. Studien jeg har jobbet med skal belyse kvinners egne erfaringer, slik at vi får i gang diskusjonen om hvordan vi skal ta konkret tak i dette.
Fordommer
FN-resolusjoner
FNs sikkerhetsråd vedtok i høst resolusjon 2538 som skal styrke kvinneandelen i militære styrker og hindre diskriminering.
Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet fra 2000 sikrer kvinner og jenters rett til beskyttelse mot seksuell- og kjønnsbasert vold i konflikt, samt kvinners rett til å delta i fredsforhandlinger og gjenoppbyggingsarbeidet etter en væpnet konflikt. Resolusjonen tar utgangspunkt i nødvendigheten av at kvinner deltar på like fot med menn på alle nivåer og i alle funksjoner for å fremme fred og sikkerhet. Dette bygger på en erkjennelse av at kvinners medvirkning er nødvendig for å sikre varig fred.
I 2008 ble dette ytterligere bekreftet av resolusjon 1820, som fastslår at seksualisert vold er en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. (Kilde: Norad)
Ideen til studien ble født i november 2019.
– Siden da har vi idémyldret med militære kvinner fra hele verden om hvordan vi skal tilnærme oss utfordringene rundt tabuer og stigma.
Lotte Vermeij forteller til Forsvarets forum at studien hennes er basert på dybdesamtaler med militære kvinner som siden slutten av 2019 har bidratt med sine erfaringer.
– Vi har hatt veldig ærlige samtaler med kvinner, og det er smertelig opplagt at tabuene og stigmaet som er knyttet til dem, skaper barrierer i karrieren både i hjemlandet og når de deltar i utenlandsoppdrag.
– Jo mer vi snakket, dess klarere ble det at kvinner fra alle bakgrunner opplever disse barrierene, uavhengig av nasjonalitet, grad og religion.
Dybdesamtaler
Lotte Vermeij har personlig intervjuet 142 militære kvinner fra 53 land til studien. Europa er også med. Fire av intervjuobjektene er fra Norge, og enda flere har kommet med innspill. I tillegg har Vermeij hatt en rekke samtaler med over 40 delegater, FN-representanter og kvinner som er utsendt til eksempelvis Nato.
– Dette er kvinner som følte seg trygge nok til å snakke, tabuer og stigma er fortsatt et veldig sensitivt tema. Flere kvinner fryktet negative konsekvenser av å diskutere dynamikken i deres eget lands militære struktur, sier Vermeij, som av den grunn har anonymisert alle bidragene.
Ingen av kvinnene er sitert med nasjonalitet, rett og slett for å unngå at identifisering potensielt skulle skape konsekvenser for den enkeltes karriere. For å understreke hvor sensitivt temaet faktisk er, opplyser Vermeij at blant kvinnene i utvalget som ba om tillatelse fra eget hierarki til å delta i studien, fikk nesten alle et nei.
Lotte Vermeij har ledet arbeidet med studien bak FN-resolusjonen.Foto: Christian Nørstebø
Inkludert Norden
Morsrollen er et tema som går igjen.
– Kvinner opplever at de fremstilles som dårlige mødre i løpet av karrieren, særlig hvis de deltar i internasjonale operasjoner, sier Vermeij og legger til at innenfor eget forsvar, blir kvinners fremtoning, utseende og prestasjoner fortsatt vurdert mer kritisk enn hva som er tilfelle for menn.
– Mange føler at de behandles som kvinner først, i neste rekke som soldat. At de oppfattes som svakere og trenger beskyttelse. At de må bevise sin verdi som soldat eller offiser gjennom karrieren. Parallelt opplever mange kvinner hindringer i den militære karrieren knyttet til en antakelse om at de alltid vil prioritere familien over militæret, sier Vermeij.
Ifølge hennes forskning er en av de største utfordringene for kvinner å ta til motmæle når de opplever seksualisert og diskriminerende oppførsel, inkludert overfall. Temaene er utbredt i militære styrker i hele verden, inkludert i de nordiske landene, sier Vermeij.
Banet vei
Kristin Lund, pensjonert generalmajor, var inntil oktober i fjor sjef for UNTSO, FN-operasjonen i Midtøsten – som første kvinne noensinne. For tiden er hun i et engasjement ved Institutt for fredsforskning i Oslo (PRIO).
Hun har 40 år bak seg i det norske Forsvaret, med til sammen 13 år i ulike utenlandsopereasjoner for blant annet FN og Nato. Hun var tidligere første kvinnelige styrkesjef i FN, på Kypros. Og første kvinnelige general i Hæren. Og første kvinnelige sjef for Heimevernet. Bare for å nevne noe av det hun har gjort. Kristin Lund har vært først lenge, og det har ikke bare vært enkelt, fortalte hun i et intervju med Forsvarets forum i 2019. Nå har hun bidratt til Lotte Vermeijs studie.
– Deltakelse i internasjonale oppdrag har formet meg, sier Lund, som dro ut første gang i 1986, det var i Unifil i Libanon. Hun viser til statistikk som dokumenterer at prosentvis har flere norske kvinner deltatt i utenlandsoperasjoner, enn tallet på kvinnelige yrkesmilitære i Forsvaret.
– Jeg husker godt tiden da det ikke var karrierefremmende her hjemme å tjenestegjøre i FN-operasjoner, for begge kjønn. Jeg ville reise likevel. Nå er det jo heldigvis motsatt.
Kristin Lund mener det norske Forsvaret fortsatt ikke er i mål med holdninger og antall kvinner i egne rekker.
– For å få ut potensialet hos alt personell, ikke minst kvinner, må hver enkelt kjenne seg verdsatt og tatt i mot som en likeverdig. Anerkjennelse, eksempelvis helt konkret i form av medaljer, skal ikke undervurderes. Da oppnår man ikke minst en viss respekt når man møter internasjonale kolleger.
Lund sier kampen for likestilling og likeverd for militære kvinner har foregått, og fortsatt pågår, på ulike fronter. At kvinner ikke tør å si fra om urett, også i Norge. At diskrimineringen til tider kan være vanskelig å få grep om, fordi den noen ganger er ganske subtil.
– Ord og uttrykk som brukes til daglig, er ikke uviktig. Ledelsen må lage retningslinjene for hva som er tillatt. Og våre mannlige kolleger må i større grad komme på banen for å sette en god standard, det legges merke til.
Norge tar fra januar 2021 plass i FNs sikkerhetsråd. Kampanjen forut varte i flere år og en viktig fanesak var kvinners rettigheter. Kristin Lund har også bidratt i dette arbeidet. FN-resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet har i år 20-års jubileum.
– Norge skal være i toppsjiktet når det gjelder likestilling. Da må vi også feie for egen dør, ellers kan vi ikke forfekte FN-resolusjoner, sier Lund.
RETTELSE: I en tidligere utgave av denne artikkelen, skrev vi at Lotte Vermeij og Kristin Lund hadde bidratt i en FN-studie - som sto bak den nye FN-resolusjonen. Det var ikke riktig. Studien er uavhengig, men handler om militære kvinner i FN-operasjoner. Den er derfor svært relevant for den nye resolusjonen. Det var derfor heller ikke Norge som frontet resolusjonen. Den ble initiert av Indonesia. Rettet 5.11.20 kl. 15.15.
