Nyheter

ØDELEGGELSE: Et satellittbilde fra Maxar Technologies viser ødelagte hus og kjøretøy i en av Butsjas gater. Bildet ble tatt torsdag 31. mars.
ØDELEGGELSE: Et satellittbilde fra Maxar Technologies viser ødelagte hus og kjøretøy i en av Butsjas gater. Bildet ble tatt torsdag 31. mars.

Lang vei til rettsoppgjør etter Ukraina-krigen

Fryktelige bilder av drepte sivile i den ukrainske byen Butsja går verden rundt, og stadig flere lurer på om de skyldige noensinne vil bli stilt til ansvar.

Publisert

Grusomhetene i Butsja er blitt sammenlignet med forbrytelser begått under krigen på Balkan, i Syria, under andre verdenskrig og i Kambodsja. Spørsmålet mange stiller seg er: Hva nå?

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected] eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Ifølge ukrainske myndigheter har over 400 sivile blitt funnet drept i områder ved Ukrainas hovedstad Kyiv som inntil nylig var kontrollert av russiske soldater. Det er fått vestlige politikere til å kreve av de ansvarlige må rettsforfølges og straffes.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har kalt drapene i byen Butsja for «folkemord» og «krigsforbrytelser», mens USAs president Joe Biden gjentatte ganger har kalt Russlands president Vladimir Putin for en krigsforbryter.

FNs høykommissær for menneskerettigheter Michelle Bachelet er noe mer forsiktig, men sier at bildene fra Butsja reiser «alvorlige og urovekkende spørsmål om mulige krigsforbrytelser».

Sterke bildebevis

Men å stille Putin og andre russiske ledere for retten er lettere sagt enn gjort. Veien ditt er lang og kompleks, understreker folkerettseksperter.

— Funn av lik som bærer tegn på likvidering, som skudd mot hodet, utgjør sterke bevis for krigsforbrytelser, sier Clint Williamson, som var USAs spesialutsending for krigsforbrytersaker fra 2006 til 2009.

— Når ofre blir funnet med hendene bakbundet, med bind for øynene, og når de bærer tegn på tortur og seksuelle overgrep, kan det reises en enda mer udiskutabel sak. Det finnes ingen omstendigheter der disse handlingene er tillatt, enten ofrene er sivile eller militære som er tatt til fange, sier Williamson til nyhetsbyrået AP.

Det er imidlertid ingen grunn til å tro at Russland vil innrømme at det er begått krigsforbrytelser. Forsvarsdepartementet i Moskva hevder at ingen sivile er blitt utsatt for vold fra det russiske militæret, mens utenriksminister Sergej Lavrov har kalt hendelsene i Butsja for «en iscenesatt antirussisk provokasjon».

Flere etterforskninger

Likevel pågår det nå etterforskninger av mulige krigsforbrytelser i Ukraina både i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) og minst elleve europeiske land, deriblant Norge.

Les også: FN: Nær 1.500 sivile drept i Ukraina – over 11 millioner på flukt

Flere politikere og jurister har dessuten foreslått at det opprettes en spesialdomstol der man kan stille Russland til ansvar for å ha gått til angrepskrig mot Ukraina, noe som er forbudt i henhold til folkeretten.

For å reise en sak, må imidlertid påtalemyndigheten samle inn store mengder rettsmedisinske og tekniske bevis for å kunne fastslå årsak og omstendigheter rundt et dødsfall, slik man også må i vanlige drapssaker. De må også kunne bevise at forbrytelsen ble begått i forbindelse med en pågående væpnet konflikt, noe som utvilsomt er tilfelle i Ukraina.

For å tiltale noen for forbrytelser mot menneskeheten må påtalemyndigheten også kunne dokumentere at handlingene er en del av omfattende og systematiske angrep på sivile. Det kan for eksempel gjøres ved å vise et spesifikt atferdsmønster i forbindelse med drapene på menneskene i Butsja, Motyzjyn, Irpin og andre ukrainske byer.

Beviskjeder

Etter dette blir arbeidet mer komplisert. Aktoratet må også kunne fastslå hvem som er ansvarlig ved å bygge en beviskjede som knytter åstedet sammen med sivile eller militære ledere. Kjedens første lenke er ofte å kunne fastslå hvilke styrker som var til stede da forbrytelsene ble begått og hvem som hadde kommandoen.

— Hvis man ønsker å se på kommandolinjene og gjerningspersonene, er det viktig å analysere og samle informasjon om hvilken enhet som var der, sier Andreas Schüller, programdirektør ved European Center for Constitutional and Human Rights (ECCHR) i Berlin.

— Du må ha bevis som viser forbindelser i hele militærapparatet. Dokumenter kan lekkes eller vitner kan snakke ut og røpe interne planleggingsoperasjoner, sier Schüller, som er ekspert på krigsforbrytelser og straffansvar.

Les også: Z-symbolets mystiske opphav

Å bygge opp en sak som går helt til topps, og på den måten holde Putin og andre ledere individuelt ansvarlige for krigsforbrytelser eller forbrytelser mot menneskeheten, er imidlertid vanskelig, mener eksperter.

— Vanskelig å ta lederne

— Man må bevise at de visste eller at de kunne ha visst eller burde ha visst, sier den britiske juristen Philippe Sands, som er professor ved University College London.

— Det er en reell risiko for at man om tre år ender opp med rettssaker mot personer som er i mellomposisjoner, og at de som er hovedmennene bak disse grusomhetene, Putin, Lavrov, forsvarsministeren, etterretningsfolkene, de militære og finansfolkene som støtter dem, glipper av kroken, sier Sands.

Han er forfatteren bak boka «Tilbake til Lemberg», som handler om Nürnbergprosessen og to jødiske jurister som bidro til at begrepene forbrytelser mot menneskeheten og folkemord ble tatt i bruk i internasjonal strafferett. Begge juristene, Hersch Lauterbach og Raphael Lemkin, hadde tilknytning til den ukrainske byen Lviv, der også Sands egen bestefar kom fra.

Ønsker egen Ukraina-domstol

Sands mener det vil være enklere å få Putin stilt for retten for aggresjonsforbrytelse, eller angrepskrig, enn for krigsforbrytelser. Aggresjonsforbrytelse innebærer å føre en hensynsløs, uprovosert krig mot et annet land.

Men ettersom Russland ikke har sluttet seg til Den internasjonale straffedomstolen (ICC), og domstolen ikke kan føre sak mot en person som ikke selv er til stede, mener Sands at det i stedet bør etableres en spesialdomstol for Ukraina.

En rekke jurister og politikere støtter ideen, og det pågår nå forhandlinger om hvordan en slik domstol bør etableres for å gi den mest mulig legitimitet. Et alternativ er å opprette den via FN, et annet er at den etableres av en rekke stater, slik tilfellet var med Nürnberg-domstolen etter annen verdenskrig. Den ble etablert av Sovjetunionen, USA, Storbritannia og Frankrike for å stille Nazi-Tysklands ledere for retten.

Økt politisk vilje

Sands mener at alle bildene som viser ødeleggelser og drap i Ukraina, øker den politiske viljen til å stille Russland til ansvar, uansett om de utgjør tunge bevis eller ei.

— Du føler at noe beveger på seg. Og jeg tror det er slik loven fungerer. Loven leder ikke. Loven følger, og den følger realitetene og bildene og fortellingene, og det er det som får ting til å skje, sier han.

— Desto verre grusomhetene er på bakken, desto flere telefoner får jeg når det gjelder en domstol for aggresjonsforbrytelse. Regjeringer kjenner et intenst press til å gjøre noe.

Men skal Putin bli dømt på en meningsfull måte, trengs det mer enn en egen domstol. For uansett hvor sterke bevisene er, er det ingenting som tyder på at Putin vil bli utlevert til domstolen, mener Alex Batesmith, som var en del av FN-aktoratet i Kosovo og Kambodsja.

Da må det større politiske endringer til, ikke minst i Russland, og det virker lite sannsynlig nå, fastslår han.

Powered by Labrador CMS