Debatt:

Rammeavtale på operativ evne

Det er ikke slik at manglende PBU var en situasjon som kom overraskende, skriver hovedverneombudet i Forsvaret.

Publisert

Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

I dag leste jeg med stor interesse saken i Forsvarets forum om anskaffelser knyttet til personlig bekledning og utrustning (PBU). Alle som har sitt hjerte i Forsvaret kjenner nok på skuffelsen når Forsvaret blir avslørt som uprofesjonelle eller har gjort feil. Slik er det for meg også. Det er ikke derfor vi jobber her.

Vi vil at landet skal være stolt av Forsvaret, de som jobber her og oppdragene vi løser. Som Forsvarets hovedverneombud er denne saken interessant på flere måter innenfor mitt arbeidsområde. Jeg adresserer her noen av de momentene som opptar meg.

Har du lyst til å delta i debatten? Send oss en epost på debatt@fofo.no.

Situasjonen skulle aldri oppstått

For Forsvaret er produksjon av operativ evne helt sentralt. Operativ evne er avhengig av en rekke faktorer som materiell, bemanning, kompetanse og øvingsnivå. Arbeidsmiljø er også en sentral faktor i produksjon av kampkraft. PBU som settes under lupen i artikkelen er et godt eksempel.

PBU er på mange måter verneutstyr. PBU beskytter mot kulde, fuktighet, overoppheting og brann. For personellets ytelse og utholdenhet er tilstrekkelig bekledning og utrustning en forutsetning for å levere operativ evne. Når det nå først har gått galt er det fra et HMS-perspektiv (helse, miljø og sikkerhet journ. anm.) positivt at det iverksettes tiltak for å sikre ivaretakelse av personellet gjennom hasteinnkjøp av nødvendig PBU, men dette er en situasjon som aldri skulle oppstått. Det skal ikke være nødvendig å bryte andre lover for å overholde arbeidsmiljøloven.

Dette var heller ikke en situasjon forårsaket av en krise, slik som tilfellet var i helsesektoren nå i vår knyttet til smittevernutstyr. Inntak av vernepliktige og oppkledning av soldater er grunnlaget for styrkeproduksjon og kjerneoppgaven for styrkeprodusentene i Forsvaret. Dette gjennomføres flere ganger i året og slik har det vært lenge. At daværende Sjef Hæren vurderte å avlyse innrykket høsten 2019 på grunn av PBU-situasjonen sier noe om hvor kritisk situasjonen ble opplevd, spesielt sterkt blir dette sett i lys av at regjeringen nå i vår besluttet å gjennomføre innrykket selv om samfunnet var nedstengt som følge av Koronaviruset.

Finnes større strukturelle utfordringer

Forsvaret har feilet i denne saken. Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) har ikke fungerende systemer eller kapasitet til å fange opp utløpet av avtaler og erstatte dem rettidig. FLO hadde heller ikke beredskap for å ivareta forsyningsutfordringer slik at leveransen kunne opprettholdes da dette inntraff.

Det er ikke slik at manglende PBU var en situasjon som kom overraskende. Styrt nedbygging av lagerstruktur og ønske om mindre lagerbeholdninger har introdusert en økende sårbarhet. Når leveransesikkerhet gjennom strategisk partnerskap eller oppdaterte og gyldige rammeavtaler ikke ivaretas på en tilfredsstillende måte gjør FLO det umulig for forsvarsgrenene å løse sine oppdrag.

Slik jeg vurderer det basert på artikkelen viser avsløringene om brudd på anskaffelsesregelverket først og fremst at det finnes større strukturelle utfordringer i logistikktjenesten. Dette er en større utfordring fra mitt perspektiv som Forsvarets hovedverneombud, enn de merkantile feil saksbehandlere har gjort i et forsøk på å komme ut av uføret, selv om det er naturlig og riktig at dette også får fokus.

Det har vært stort fokus på bruk av rammeavtaler og effektivisering av innkjøpsprosessene i Forsvaret for å oppnå reduserte kostnader. Det har skapt en økt distanse mellom de som anskaffer varer og tjenester og de som bruker dem. Det finnes heller ikke systemer som ivaretar medvirkning sentralt fra de ansattes representanter i forbindelse med etablering av rammeavtaler. Dette fjerner en mulighet for bedre kommunikasjon og risikoreduksjon.

Underbemannet

Ressurssituasjonen i FLO er like anstrengt som i andre deler av Forsvaret, og jeg er overbevist om at de som jobber med rammeavtaler gjør mer enn det som kan forventes, men når mangler i styringssystemene fører til at FLO må bryte loven for å opprettholde operativ evne må varsellampene blinke for Forsvarets ledelse.

Forsvaret er underbemannet. Dette er ingen hemmelig og også noe Forsvarssjefen har poengtert i prosessen mot ny langtidsplan. Dette er også lett å dokumentere gjennom å se på antall brudd på arbeidsmiljøloven i Forsvaret, eller omfanget av unntaksaktivitet og merarbeid. Denne problemstillingen jobbes det kontinuerlig med i Forsvarets hovedarbeidsmiljøutvalg (FHAMU). Jeg opplever Forsvarsstaben (FST) som oppriktig opptatt av å finne gode løsninger, men som for alle underliggende avdelinger er også FST i en skvis mellom oppgaver og ressurser.

I denne aktuelle saken håper jeg Forsvarsdepartementet (FD), FST, forsvarsgrenene og FLO ikke bruker all tid på skyldfordeling, men tar tak i det strukturelle problemet og ser etter løsninger som kan redusere muligheten for at tilsvarende situasjoner oppstår i fremtiden

Powered by Labrador CMS