Meninger

ARTIKKELFORFATTEREN: Forsvarssjef Eirik Kristoffersen besøker amerikanske bombefly på Ørland den 19. april 2021.

Norge er godt rustet for alliert mottak

Forsvarets logistikkorganisasjon har fått i oppdrag å gå gjennom alle beredskapsavtaler Forsvaret har. Hensikten med en slik gjennomgang er å sikre best mulig avtaler til enhver tid.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

VG og Aftenposten med flere medier har vist til at Forsvaret sin avtale med Wilnor Governmental Services (WGS) utløp 20. mars. Det er flere grunner til at avtalen ikke blir forlenget i sin nåværende form. Forsvaret er i kontinuerlig utvikling. Vi skal bruke erfaringene vi har fra flere større øvelser og høy alliert aktivitet til å gjennomgå alle våre avtaler som et grunnlag for å finne de beste løsningene for årene som kommer.

En fellesoperasjon

Jeg er ikke bekymret for Norge sin evne til å ta imot allierte i en krise eller krig. Våre viktigste allierte har gang på gang vist evne til å etablere seg på steder med langt mindre utbygd infrastruktur enn det et samlet totalforsvar i Norge kan stille.

Alliert mottak baserer seg ikke på en enkel avtale alene. Det er en sivil-militær fellesoperasjon. Forsvaret har flere avtaler med skalerbar kapasitet i tillegg til våre egne ressurser. Norge har også en beredskapslovgivning som i ytterste konsekvens ytterligere styrker vår samlede evne til å understøtte forsvaret av Norge.

Kritikkverdige forhold

Forsvarsdepartementets internrevisjon (FD IR) har undersøkt avtalen Forsvaret hadde med WGS og engasjerte etter hvert et revisjonsfrima, KPMG, for å få et eksternt syn på saken. KPMG konkluderte som FD IR med at det var kritikkverdige forhold knyttet til avtalen.

Hovedfunnene knytter seg til brudd på anskaffelsesregelverket og i forvaltningen av avtalen. Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) var den gang uenig i flere av punktene. Funnene ble presentert for meg etter at undersøkelsen var avsluttet våren 2021. Jeg besluttet på bakgrunn av funnene i rapporten å ikke forlenge avtalen med WGS etter at den utløp i mars 2022.

Best mulig avtaler til enhver tid

FLO har fått i oppdrag å gå gjennom alle beredskapsavtaler Forsvaret har. Hensikten med en slik gjennomgang er å sikre best mulig avtaler til enhver tid. Når sjef FLO anbefalte å forlenge WGS avtalen ut over mars 2022, så var det for å kjøpe tid til å finne nye løsninger. Argumentene fra sjef FLO var vektige, men jeg aksepterte risikoen så lenge øvelse Cold Response i 2022 kunne understøttes med gjeldende avtale.

Sjef FLO (til høyre) anbefalte å forlenge WGS avtalen ut over mars 2022, for å kjøpe tid til å finne nye løsninger. Bildet er tatt 15. juni 2021 da Lars Christian Aamodt tok over stillingen som sjef FLO etter Petter Jansen (til venstre).

Uenighet og ulike synspunkt internt i forsvarsledelsen er heldigvis en del av hverdagen. Aftenposten viste til at både sjef FLO og sjef FOH hadde bekymringer ved at avtalen med WGS ikke ble forlenget ut over mars 2022.

Det er gjennom slike diskusjoner vi får frem risikoen ved beslutninger og det er viktig at det er både rom og takhøyde for ulike meninger. Forsvaret blir bedre gjennom diskusjoner og forskjellige synspunkt. Til slutt er det mitt ansvar å ta en avgjørelse hvis ikke alle blir enige.

Styrke med personell

Når det gjelder logistikkløsninger for Heimevernet har sjef Heimevernet lenge uttrykt bekymring for kostnadene versus nytten av den lagringen som WGS-avtalen har lagt opp til. Senest i forrige uke hadde generalmajor Elisabeth Michelsen og jeg en diskusjon om hva som skulle til for at Heimevernet kunne overta hele forvaltningen av det materiellet Heimevernet har behov for å ha lagret ved sine distrikt.

Jeg vil derfor styrke Heimevernet med personell. Heimevernet skal selv ta ansvar for den delen av logistikken som Heimevernet bør ha kontroll på og som delvis har vært lagret hos WGS.

Legge til rette

Olavsvern ble besluttet avviklet for flere år siden. Den er ikke lengre en base Forsvaret har behov for fordi Forsvaret har sett på andre løsninger etter avhendingen av Olavsvern. Ramsund, Sørreisa og Grøtsund er eksempler på steder som blir viktige fremover for både oss selv og våre allierte.

Forsvaret må også finne bedre løsninger fremover for å understøtte alliert trening og øving i Norge. Når allierte trener og øver er behovet for fasiliteter stort. I fredstid har ikke Forsvaret mobilisert, og beredskapslovgivning har ikke tredd i kraft. Vi må derfor legge bedre til rette for våre allierte til kortere eller lengre treningsopphold.

Vi må kunne tilby økonomisk overkommelig trening og helst på steder som ligger nær annen normal norsk militær aktivitet. Hensikten med å flytte mer alliert aktivitet til Indre Troms, for eksempel, er at norske og allierte skal trene og øve mest mulig sammen.

Jobbe fram nye løsninger

Forsvaret har kjøpt tjenester fra WGS som blir levert utover våren. Avtalen med WGS har bidratt til en rekke forbedringer i logistikkunderstøttelsen og Forsvaret har gjort avrop på avtalen frem til sommeren.

I mellomtiden skal vi jobbe frem nye løsninger basert på mange år med erfaringer fra høy alliert aktivitet i Norge og våre nærområder. Norge er godt rustet for alliert mottak, men vi kan alltid bli enda bedre.

Powered by Labrador CMS