Suksessdebut for Finnmark landforsvar
– nå vil de tilbake til Hæren

– Det har vært en meget god øvelse for oss.

Det sier sjef for Finnmark landforsvar (FLF), Jørn Qviller. 

Under Natos store vinterøvelse, Nordic Response, har han ledet regimentet som skal forsvare landets nordligste områder. 

Han kryper ut av et telt i Láhpoluoppal, en liten grend utenfor Kautokeino.

Her finnes en skole og et par nedslitte hus. Men det som syns er hvitkledde soldater og mye militært utstyr. 

De utgjør bare en liten del av de 20.000 soldatene som har deltatt i øvelsen.

Ledet fem nasjoner

Qviller og hans soldater har spilt fienden i krigen på Finnmarksvidda. En bro ned i dalen er sprengt, og de siste kampene går på hver sin side av elva.

Det er siste fase av øvelsen. FLF-sjefen er tilfreds med det han har sett i regimentets første store øvelse hvor nesten samtlige underlagte avdelinger trener sammen. 

– Vi har klart å håndtere en veldig kompleks øvelse for oss. Vi har vært fordelt på flere akser med krevende sambandsforhold, men gitt blå side gode forutsetninger for å lære. 

Den blå siden har vært forsvarende side, mens for fienden har italienske og franske alpejegerbataljoner, svensk skytterkompani, og flere finske kompani vært underlagt Finnmark Landforsvar – det røde laget. 

– De allierte avdelingene har vi klart å integrere, få dem inn i oppdraget, og bli en del av det vi kaller storflokken, sier Qviller. 

Må på plass

Landforsvaret er fortsatt i etableringsfasen, og vil ikke være fullt operative før i 2028. På oppfølgingsmøtet umiddelbart etter at øvelsen er slutt, en såkalt «hot wash-up», er det flere momenter som skal evalueres.

Jørn Qviller er klar på at mye må videreutvikles. Å få på plass en sambandsavdeling haster. 

– Det er krevende sambandsforhold når det er så lange avstander. Vi tester mye ny teknologi som hele tiden utvikles. Det er ikke bare å skru på en bryter og så fungerer alt. Det begynner å bli ganske komplekst. 

Systemet for fremskutt kommandoplass har gitt gode resultater, mens artilleribombardement mot fienden har gitt nyttige erfaringer.  

– Der er vi uerfarne, men vi har lært masse, og det skal vi også jobbe videre med de prosedyrene og systemene.

Les mer om fremskutt kommandoplass her.

Lite har kommet overraskende på FLF-sjefen under Nordic Response.

– Det har vært mest en bekreftelse på ting vi allerede vet. 

– Hvordan får man til det?

Det har utvilsomt vært en nyttig øvelse for en relativt fersk avdeling. I fjor deltok FLF på Joint Viking, også da i en fiendtlig rolle, men i mye mindre skala. 

– Vi har tatt ganske mange steg videre. Det er ikke mange norske avdelinger som har gjort det vi har gjort på denne øvelsen.

Finnmark landforsvar-sjefen trekker frem at de har sloss mot tre divisjoner; den svensk-finske divisjonen, mot den norske divisjonen, og US Marines Corps. 

– Dette har vi gjort på en strekning på 500 kilometer i bredde og 300-400 kilometer dyp sammen med fem nasjoner i en avdeling som ikke er fullt operativ før i 2028, med en sambandsavdeling som er null. Hvordan får du til det?

Han besvarer sitt eget spørsmål.

– Vi så at det kom til å bli en kjempeutfordring for oss. Hvordan i huleste skulle vi løse det? Men vi har fått god hjelp av enkeltavdelinger i Forsvaret og mange gode venner. Og helteinnsats fra mange av mine ansatte i avdelingen. 

Vil skifte «side» 

2028 er altså året Finnmark landforsvar skal være ferdig utviklet. Storøvelsen har vært en bekreftelse for Qviller og co. at de er i rute. 

– Denne øvelsen viser at vi har kommet veldig langt i utvikling av både konsept og organisasjon. Potensialet er stort, og det er verdt å bruke mer penger på dette, for det funker. 

Det bygges på Porsangmoen, og nytt materiell som trengs er på vei. Det viktigste for Qviller er å få årsverk for å kunne fortsette å vokse.

– Det trengs for å rekruttere de yngste og utdanne dem sånn at vi kan vokse på sikt.

Denne øvelsen ga gode resultater, men Jørn Qviller men det trengs mye mer fremover.

Til våren skal de til Finland for å øve, og neste vinter er det to nye store øvelser.

Om to år, når neste Nordic Response skal gjennomføres, ser han helst at regimentet er på motsatt side av «krigen». 

– Vi kan ikke være rød styrke hele tiden, for da glemmer jo Hæren og Forsvaret at vi er en del av dem. Vi trenger absolutt å øve sammen og i samvirke med Brigade Nord, resten av hæravdelingene, og det fellesoperative mot luftforsvar og marinen.

Les også: 

Hæren øver med våpen de ikke har