Hæren øver med våpen de ikke har

I Forsvarets langtidsplan legges det opp til store investeringer. I perioden 2023 - 2030 skal Hæren anskaffe en rekke nytt materiell, blant annet langtrekkende presisjonsild.

Det er først mot slutten av perioden langtrekkende presisjonsild skal anskaffes, men Forsvaret er allerede i gang med å trene på bruken av langtrekkende våpen under øvelse Nordic Response. 

Det er «paper only», sier major Ruben Getz som er ildkoordineringsoffiser i Finnmark landsforsvar. Det vil si at det er styrker eller kapasiteter som kun finnes på papiret. Til tross for at systemene ennå ikke finnes i Hæren, mener Getz det gir stor verdi  å «late som».

Getz sier det gir en grunnleggende forståelse for å bruke langtrekkende våpen, og å planlegge med det. Noe som er verdifullt, også før man har systemet.

– Det er veldig lange avstander i Finnmark. Langtrekkende presisjonsild gir oss muligheten til å bekjempe mål som vi ikke kan med vanlige rørartilleri.

Sjef for Finnmark landforsvar (FLF) Jørn Qviller mener også at det er langtrekkende våpen som vil gi best effekt i Finnmark.

– Bombekaster og artilleri er fint det, men det har begrenset rekkevidde, sier Qviller.

– Er det en avgjørende kapasitet i forsvaret av Finnmark?

– Ja, på sett og vis. Det er i hvert fall veldig, veldig viktig!

Øker sjansen for egen overlevelse

Ifølge Getz vil langtrekkende presisjonsild ha enorm betydning for Hæren.

– Det gir oss muligheten til å påvirke fienden tidligere enn vi kunne før. Fienden vil da være redusert når han møter oss, som igjen gjør at vi øker vår egen sjanse for å overlevelse.

Han mener det er viktig at man ikke kun er opptatt av å bli ferdig med anskaffelser innen et visst tidspunkt, men at man faktisk følger utviklingen og skaffer systemer i tråd med de teknologiske fremskritt som gjøres.

– Den teknologisk utviklingen er helt eksepsjonell i disse tider. Vi ser at krigen i Ukraina gjør at utviklingen går mye raskere enn hva man har sett tidligere, sier han.

Getz mener det viktigste er en balansert og kombinert effekt. Man kan ikke anskaffe et system og tro at det er løsningen på alle problemene man har. Man er avhengig av en et sammensatt system, der totalen gir best mulig resultat.

– Nå har vi fått reetablert luftvern i Hæren og fått nye artilleriskyts, det er et viktig steg. Nå må vi få flere systemer innen begge kategorier, med flere rekkevidder. Vi er langt fra i mål, sier han. 

Ilddåp for Finnmark landforsvar

Det er ikke bare langtrekkende presisjonsild som er nytt for Finnmark landforsvar, det er også første gang nesten alle avdelingene underlagt regimentet er ute samtidig.

– For oss er dette gull verdt. Vi øver hele systemet og strekker oss veldig langt. Det gir oss nyttig erfaring med hvordan vi skal utvikle oss videre, sier Qviller.

FLF skal ikke være fullt operativt før 2028, noe som gjør at det fortsatt er mange ting de ikke har til daglig, derfor er de avhengig av andre hæravdelinger for å få gjennomført en øvelse av denne størrelsen.

Ifølge Qviller er FLF nå på et mellomstadiet, Porsangerbataljonen er på plass som bataljon, men ved halv styrke. Det er mye som skal skje de kommende årene, og det er allerede mye byggeaktivitet i gang for å få på plass kontorer, verksted og andre ting de vil trenge etter hvert som de vokser.

– Når det er på plass, og det skal være på plass under et år, så er vi klar for å vokse mer. Så det er opp til de som kan gi oss årsverk til å fullføre den oppbyggingen. Så vi venter spent på langtidsplanen, om det kommer mer, sier han.

– Vi er veldig klar for det, fordi vi mener at Finnmark landforsvar bør øke ytterligere. Vi er for små i forhold til de store utfordringene og de oppdragene vi skal løse her, legger Qviller til.

Nyheter

Fløy dronesverm fra CV90 for første gang