Soldater i Finnmark får samisk-opplæring etter «uheldige hendelser»

Denne reportasjen er oversatt til nordsamisk og kan leses her.

– Jeg fikk klar beskjed fra et befal om at det overhodet ikke var greit at jeg snakket samisk, men at jeg måtte snakke norsk. Jeg kjente at det skapte veldig vonde følelser, som fulgte meg resten av tjenesten, sier Inga Márjá Lango.

Da hun i en undervisningstime ikke husket hva ordet hun lette etter var på norsk, spurte hun sin samiske medsoldat på samisk om hjelp.

Lango var vernepliktig ved Garnisonen i Porsanger (GP) fra høsten 2021 til vinteren 2022. I dag holder hun til i Kautokeino og er nestlagfører i HV-17.

Undervisningstimen var bare ett av flere tilfeller der hun fikk kjeft fordi hun brukte samisk. Det gikk etter hvert så langt at Lango ikke lenger ville være med på øvelse.

– Jeg bagatelliserte nok opplevelsene mine, men kjente etter hvert at det ble for tungt å bære alene. Jeg husker jeg tenkte at det måtte være meg det var noe galt med, forteller hun.

Løsningen ble til slutt å kontakte regimentsprest og major Jon-Erik Bråthen.

Han snakket med flere av de samiske soldatene og fant ut at det ikke bare var Lango som hadde ubehagelige erfaringer når de brukte morsmålet eller opplevde at deres samiske bakgrunn ble usynliggjort.

FØRSTE MØTE MED FINNMARK

Det er august og myggen surrer rundt de blodferske rekruttene som nettopp er kommet av bussen i Porsangmoen leir. For mange er det den rå naturen og de ekstreme værforholdene i nord som lokker ved tjenesten i Finnmark.

Disse soldatene skal imidlertid få bredere kompetanse fra nord enn sine forgjengere. Fra innrykket i august 2023 må alle vernepliktige og ansatte som kommer til Finnmark gjennom obligatorisk undervisning om samisk historie, språk og kultur.

– Man kan på en måte si at alle opplevelsene som Lango og medsoldatene hennes delte med meg, var starten på dette, sier regimentsprest Bråthen.

– Da det ble tatt opp i staben kom det en unison reaksjon på at dette ikke var greit. Vi kunne ikke sitte å vite om disse tingene, uten å gjøre noe med dem.

TAR GREP

Det ligger en sjelden tropevarme over Porsangmoen. Inne i velferdsbygget på leiren står regimentspresten og visekorporal Andreas Vangseng Becken foran 130 rekrutter for å undervise om samisk.

Etter lanseringen på Samefolkets dag, er det første gangen leksjonen gjennomføres for de vernepliktige i Forsvaret.

Becken, som selv er sjøsame, mener at kunnskapen de nye vernepliktige får vil være avgjørende for tiden de skal tjenestegjøre i Porsanger.

– Jeg ser for meg at samfunnet for øvrig kunne dratt nytte av å se hvordan Forsvaret håndterer en sak, som i første omgang startet med en rekke uheldige hendelser, som vi bryter ned og skaper lærdom og opplysning av, forteller Becken.

Denne saken har betydd mye for lagføreren personlig. Han har tidligere vært befal i HV-17, der mange av soldatene er samiske.

– Når jeg selv inkluderes i denne saken og i leksjonen, så er det ikke til å legge skjul på at jeg kjenner hvor nært det fortsatt er for meg, sier han.

VIKTIG DIALOG

– Målet er å kunne skape en naturlig og sunn holdning til det samiske. Vi har troen på at det er enormt mye å lære av all den erfaringen som ligger i den samiske kulturen og ikke minst, detaljrikdommen i språket, sier sjefen for Finnmark landforsvar, oberst Jørn Qviller.

Han ser ut vinduet fra kontoret sitt på Porsangmoen leir, der den relativt nye hæravdelingen holder til, og sier at mange av dem som tjenestegjør der aldri tidligere har vært i Finnmark. De kjenner verken området eller de lokale forholdene.

Med undervisningen i det samiske er et av målene til ledelsen å vekke nysgjerrigheten hos soldatene.

– Vi ønsker samtidig å forsterke den generelle forståelsen for det samiske og viktigheten av dialogen mellom lokalsamfunnet og Forsvaret, sier han.

– Vi vet også at det er mye hets rettet mot samisk ungdom generelt i det norske samfunnet, men tror at denne leksjonen vil kunne være med på å forebygge dette, med økt forståelse og bredere kunnskap, forklarer Qviller.

Les også:

Arbeidstilsynet: Ikke brudd på arbeidsmiljøloven da soldat ble skutt i foten

Han legger til at kommando- og sambandspråket som brukes i Forsvaret er norsk eller engelsk, men at det å snakke samisk i det daglige eller i forbindelse med undervisning for å forstå hva som blir sagt, både er og skal det være aksept for.

– Jo flere vi har med lokal kunnskap, jo bedre blir det for både daglig tjeneste og det oppdraget vi har: Å forsvare Finnmark og Norge. En bedre forståelse vil gjøre oss til bedre soldater.

ALVORLIG

– At Forsvaret jobber med å fremme kunnskap og kjennskap til samisk kultur og samiske lokalsamfunn er med dette utgangspunktet veldig positivt, sier Dagfinn Høybråten, som ledet Sannhets- og forsoningskommisjonen.

Den ble nedsatt for å granske urett og fornorskningspolitikk mot samer, kvener og norskfinner og leverte sin rapport før sommeren.

Der står det at det er betydelige mangler på kunnskap blant den norske befolkningen om de ulike urfolkgruppene, en del negative holdninger, diskriminering og stereotypier.

Høybråten sier at man ifølge nyere undersøkelser ser at majoritetsbefolkningen i dag generelt har en positiv eller nøytral holdning til samer og samisk kultur, men at det likevel forekommer diskriminering av ulik grad.

– Personlige historier kommisjonen har fått, viser at diskriminering, hets og negative holdninger er en betydelig belastning for de som rammes av det. Mangelfull kunnskap om både rettigheter, språk og kultur er et alvorlig samfunnsproblem, påpeker han.

Han forklarer at en nedvurdering av samisk kultur var en del av den aktive fornorskningspolitikken, og at det nå er helt avgjørende å legge fram tiltak for å fremme forsoning, kunnskap og kjennskap til det samiske.

«REALITY-CHECK»

I kinosalen på velferdsbygget går den smått historiske første samiske undervisningen mot slutten.

Blant ungdommene Forsvarets forum snakker med, forteller flere at de er overrasket over hvor lite de faktisk visste om det samiske.

– Denne leksjonen ble på en måte en «reality-check» for meg. Vi gikk gjennom kunnskap som jeg ikke en gang visste at fantes, sier Vilde Gulvik.

Hun har som flere av sine medsoldater valgt å tjenestegjøre på Porsangmoen blant annet for å få oppleve Nord-Norge for første gang.

– Like før jeg kom hit, så leste jeg meg litt opp på samisk kultur og samarbeidet mellom Forsvaret og samene, men jeg ville bli kjent med kulturen selv. Jeg ville ikke få kunnskapen kun gjennom det som står i media, forklarer Gulvik.

– Jeg forventet å komme borti den samiske kulturen gjennom mennesker jeg møter, ikke naturen i seg selv. Det var nytt for meg hvor mye samisk historie det ligger i naturen her oppe, sier Martin Hennie, som aldri har vært i Finnmark før.

TETT PÅ NATUREN

Under leksjonen gikk Bråthen og Becken blant annet gjennom deler av det geografiske området rundt garnisonen, som soldatene kommer til å ferdes mye i det neste året.

– Ofte så gir de samiske beskrivelsene av lende mer informasjon, enn de oversatte navnene på steder, elver, fjell og minnesmerker. Vi tror derfor at å lære samiske uttrykk for å ferdes i naturen her oppe, vil være en stor fordel, forklarer Bråthen.

Med ny kompetanse friskt i minne, får soldatene også med seg en liten ordbok. I den står enkle fraser, ord og uttrykk, på nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk.

Boken ble opprinnelig laget av Sametinget som en del av et prosjekt der man ønsket å oppfordre til bruk av samisk språk - også for de som ikke kan det.

– Ord på norsk kan fort bli litt fattige, og pappa synes jeg bruker altfor mange uttrykk på engelsk. Tenk hvor kult det hadde vært om jeg kunne begynne å bruke det samiske ordet for at jeg faller gjennom løssnø, sier Gulvik med et smil.

– Det er spennende at dette er noe vi i så stor grad får bruk for i hverdagen vår, og nå som vi skal bo så tett opp i naturen, så kan jeg nesten ikke beskrive hvor verdifullt det er, sier Hennie.

Han synes derimot at dagens leksjon var altfor kort.

– Jeg kunne tenkt meg en leksjon til, sier han.

Han ser utover kinosalen som nå er tom og veksler et blikk med lagfører Becken som fortsatt sitter på scenekanten.

– Eller nei, når jeg tenker meg om, så skulle jeg gjerne hatt en hel uke, avslutter Hennie.

Les reportasjen på samisk her:

Soalddáhat Finnmárkkus ožžot oahpahusa sápmelaččaid birra maŋŋá «unohis dáhpáhusaid»

Nyheter

HV-soldater fikk avslag på bruk av samisk armtegn