Forberedes på det verste: – Mange ubehagelige leksjoner

I Sør-Varanger, helt øst i Finnmark, står en grønnkledd skikkelse i et tårn og speider utover landskapet. På en klarværsdag er det stort sett vakker natur bestående av fjell, vann og skog man ser. 

Midt i landskapet er det hugget ned trær i en rett linje. Det markerer grensa mellom Norge og Russland. 

Og i tårnet står det unge voksne, noen i tenårene, som ser rett på et land som har gått til krig mot et annet naboland. 

– Det er klart at det er en ganske stor belastning å vite at du hver dag ser på en av verdens virkelige stormakter som er i krig, sier grensejeger Ole Gjørv. 

– Ekle temaer

Krigen i Ukraina har også påvirket forholdet mellom Norge og Russland. Forbindelsen mellom nasjonene er redusert til et minimum. 

Fortsatt er det vernepliktige som står i første rekke mot russerne.

Inne i Vardetårnet, bare meter fra grensa, forteller de menige at det har vært snakket mye om Ukraina-krigen.

– Vi bruker veldig mye tid, særlig gjennom utdanning vår. Vi har snakket om følelsene våre rundt det og vi prøver å legge vekt på å være mentalt klar til strid, forteller Gjørv.

Soldaten ved Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) mener de har et sunt forhold til at det én dag kan smelle foran nesen på dem.

– Vi har hatt mange ubehagelige leksjoner hvor vi har diskutert vanskelige temaer og sett uvanlige ting. Det gjør at man utsetter seg for det, sier Gjørv.

Oppvekker

Noen kilometer lenger inn i landet på Høybuktmoen leir fikk de vernepliktige allerede ved innrykk høre mye om Russland og krig. Det ga de vernepliktige litt nye perspektiver. 

– Det var ikke behagelig. Velkommen, liksom, sier Vetle Vatle.

Alle de vernepliktige Forsvarets forum møter forteller at de fikk seg enn vekker. 

– Jeg ville hit siden det er så nærme Russland med spenningen rundt. Men du får en «reality check» i kinosalen når de viser videoer fra Ukraina. Det er folk på vår alder som kriger for livet sitt akkurat nå, sier Henrik Magnussen.

I Kirkenes er opp mot 15 prosent av innbyggerne russere. Soldatene har fått retningslinjer for hvordan de skal oppføre seg og eventuelt rapportere inn om noen er vel nysgjerrige.

– Vi må være profesjonelle. Er de «stygg» på byen, så er det bare å trekke seg unna, sier Vatle. 

Selv om de ble litt satt ut i begynnelsen, har de ikke høye skuldre i hverdagen. 

– Vi blir veldig trent opp til å være klar hvis noe skjer, men vi går ikke rundt og er engstelig og bekymret, sier Magnussen.

– Effektivt verktøy

Sjef for Jegerbataljonen på GSV Audun Jørstad bekrefter at de viser videoer fra Ukraina for å forberede soldatene til krig, slik at de forstår hva de kan utsettes for.

– Derfor eksponerer vi soldater for relevante situasjoner og inntrykk i utdanningen. Å vise videoer fra virkeligheten og den pågående krigen kan være et effektivt verktøy for å gi et realistisk bilde av hvordan krig foregår, og utfordre soldatene til å reflektere, skriver Jørstad i en e-post.

– Samtidig må bruk og innhold vurderes og tilpasses den enkelte målgruppe og erfaringsnivå. Det er viktig å balansere bruken av slike videoer og sørge for en trygg og støttende læringskontekst.

Han sier at lite ved grenseoppdraget har endret seg etter Ukraina-krigen. Fortsatt gjelder det tredelte ansvaret; Hevde norsk suverenitet, kontinuerlig overvåking av grensa og håndheve grenselovgivning sammen med politi og grensekommisæren.

Det trenes derfor spesifikt på å håndtere krevende situasjoner på grensa, som kontinuerlig trening på krig og offensive operasjoner om det skulle bli en invasjon.

– Soldatene uttaler samtidig at de føler at solidaritet og det å være på grensen gir enda mer mening etter Russlands brutale invasjon av Ukraina, forklarer Jørstad.

Bataljonssjefen syns det er naturlig at både soldater og befal blir bekymret av det som kommer fra Ukraina-krigen. 

– Vår jobb er å steg for steg sette dem i stand til å mestre kravene som krig innebærer sammen med sine medsoldater og befal i det enkle lag og avdeling. Kort sagt, gi de selvtillit, mot og mestringstro til å kunne håndtere situasjoner som i sin natur er preget av usikkerhet, fordi vi ikke med sikkerhet kan vite hva motstanderen vil gjøre. 

– Vi opplever at våre grensejegere er svært selvstendige og dyktige i sin oppdragsløsning, skriver han.

Les også:

Boplikt-forslag møter motbør – men andre tiltak diskuteres

Glohett: – Noen klappa sammen

Sør-Varanger kutter bånd med russisk vennskapsby