ALVORLIG: Den svenske etteretningssjefen tegnet et dystert bilde da hun la frem trusselvurderingen sin mandag. Bildet viser Försvarsmaktens 132. säkerhetskompani sjö.Foto: Mikael Jakobsson, Försvarsmakten
Sveriges etterretningssjef: – Sikkerhetsituasjonen er den mest alvorlige siden starten på 1980-tallet
Generalmajor Lena Hallin, sjef for Sveriges militære etterretnings- og sikkerhetstjeneste (Must), la i dag frem sin trusselvurdering.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Sikkerhetssituasjonen er den mest alvorlige siden starten på 1980-tallet. Konflikter og konfrontasjoner mellom Russland og Vesten kan bli enda verre. Trusselbildet er politisk, militært og økonomisk, sa Must-sjef Lena Hallin på en pressekonferanse i Stockholm mandag. Der la hun frem en 68 sider lang rapport ved navn Must årsoversikt 2022.
Annonse
Musts visjon er «et sikrere Sverige i en usikker verden».
Hallin sa at ingenting tyder på Russland har gitt opp sine ambisjoner, selv om landet ikke har oppnådd sine strategiske mål i Ukraina.
For Must blir det viktig å bidra til samvirke med Nato, ifølge Hallin, som mener at Sverige er blitt tryggere etter landet søkte Nato-medlemskap.
– Den militære trusselen fra Russland er påtagelig. Russland vil styrke sin militære evne i Sveriges nærområde når det er mulig, sa Hallin.
Trusselen fra russisk etterretning mot Sverige har økt siden Russland invaderte Ukraina, ifølge Hallin. Hun regner imidlertid med at Russland foreløpig ønsker å unngå en militær konflikt med Nato.
– Landstyrkene til Russland er begrenset i vårt område, men Russland har fortsatt luft- og marinekapasitet, sa hun.
Denne vurderingen har likhetstrekk med den norske E-tjenestens rapport Fokus 2023, som ble presentert forrige i uke.
På spørsmål fra en journalist som spurte om en oppdatering på Nord Stream-etterforskningen svarte Hallin ved å henvise til Säpo, sikkerhetstjenesten i Sverige.
Kinas nye rolle
Russland er nevnt 108 ganger i rapporten. Kina er nevnt 51 ganger. Hallin understreket at trusselbildet mot Sverige er bredt og komplekst, og at de mest alvorlige truslene kommer fra andre lands etterretning.
Hun peker særskilt på russisk og kinesisk etterretning som trusler mot Sverige.
– Stadig ofte bruker Kina politisk, økonomisk og militær makt for å befeste sin rolle globalt.
Ifølge Hallin viser Kinas interesser i Sverige seg primært i teknologi og økonomi, blant annet ved oppkjøp av foretak. Økonomiske bånd med Sverige kan dermed brukes til å utøve innflytelse.
– Kunnskap er den første forsvarslinjen, sa hun.
– Hvordan bruker Kina sosiale medier som Tiktok for å innhente informasjon? spurte en svensk journalist.
– Kina bruker sosiale medier til å påvirke og til å skape et mer positivt bilde av Kina, svarte Hallin.
Kristersson: Respekterer Tyrkias beslutninger
Like før presentasjonen av Must-rapporten mandag holdt Sveriges statsminister Ulf Kristersson en pressekonferanse der han fortalte om sine møter på sikkerhetskonferansen i München.
Kristersson møtte en rekke statsledere og hadde samtaler med «et tyvetalls amerikanske senatorer», og fikk høre deres meninger om Nato-spørsmål.
Han hadde med seg hjem en forsikring fra Finlands statsminister Sanna Marin om at Finland ønsker å gå inn i Nato samtidig med Sverige.
– Det er en svært sterk støtte fra andre Nato-land om svensk medlemskap, sa Kristersson, og la til at Nato-sjef Jens Stoltenberg ikke vil forlate noen medlemmer som er i en prosess om medlemsskap.
– Vi ønsker at Sverige og Finland slippes inn i Nato samtidig, men det er uansett Tyrkia som fatter tyrkiske beslutninger, sa Kristersson.
Han oppsummerte sin samtale med USAs visepresident Kamala Harris slik: USA mener at Sverige og Finland er viktige for Nato, og at landene bør gå inn sammen.
Kristersson opplyste at Sveriges regjering 9. mars skal fatte en beslutning om en ny terrorlovgivning og at han tror vil gå igjennom hos Riksdagen.
Han ramset opp tre årsaker til Sverige og Finland bør inn i Nato samtidig:
– Vi lever i en farlig tid. Det er viktig at flere land står sammen.
– Sverige vil ikke bare ha Natos beskyttelse. Vi vil også gi beskyttelse. Vi bidrar til den samlede sikkerheten til andre Nato-land.
– Sverige og Finland har et svært viktig bilateralt samarbeid, og dette fungerer best i en Nato-ramme, sa Kristersson.
Angående Tyrkias motvilje mot svensk og finsk Nato-medlemsskap, gjentok Kristersson flere ganger at Sverige respekterer at det er Tyrkia som fatter tyrkiske beslutninger.
Et spørsmål fra en journalist om når Sveriges videre Nato-samtaler skal skje, ble ignorert av Kristersson. Han hoppet også bukk over et spørsmål om Ungarns rolle i Sveriges Nato-prosess.
Derimot sa han at Sverige har understreket overfor Tyrkia at det beste er at Sverige og Finland så snart som mulig går inn i Nato.
Til en journalist som lurte på om Sverige har en «plan b» hvis landet ikke kommer inn i Nato, svarte Kristersson:
– Det finnes kun ett Nato. Jeg er overbevist om Sverige kommer inn i Nato.