Ny trusselvurdering:
– Utviklingen det siste året har økt Norges geopolitiske betydning i russiske øyne

Mandag 13. februar 2023 legger Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet frem sine åpne trussel- og risikovurderinger.

Der står det blant annet at Russland vil utgjøre den største etterretningstrusselen i Norge i 2023. Det innbefatter blant annet å reise innenlands for å kartlegge kritisk infrastruktur og overvåke norsk og alliert militær aktivitet i Norge.

Trusselnivået skyldes blant annet Norges Nato-medlemskap og tette samarbeid med USA, vår strategiske beliggenhet og grense til Russland samt våre rike naturressurser og konkurransedyktige teknologi, ifølge rapporten.

Mer å vinne på etterretning

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram og justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl innledet pressekonferansen.

– Russland utgjør den største trusselen i dag. Konfrontasjonen mot Vesten vil bli langvarig, sier Gram.

PST-sjef Beate Gangås forteller under pressekonferansen at Russland bruker et bredt spekter av virkemidler i Norge, deriblant å forsøke å rekruttere kilder. PST vurderer det slik at Russland nå har mer å vinne og mindre å tape på å drive etterretningsvirksomhet i Norge, og at de dermed kan akseptere høyere risiko.

Kina har større verktøykasse

Assisterende direktør i Etterretningstjenesten, Lars Nordrum, sier krigen i Ukraina fører til økende spenning i nord.

– Utviklingen det siste året har økt Norges geopolitiske betydning i russiske øyne. Det handler blant annet om at finsk og svensk Nato-søknad knytter Norge tettere til Østersjø-regionen. Det følger også av at europeiske land er avhengige av Norge. Norsk olje og gass har blitt et sikkerhetspolitisk anliggende for Europa.

Videre sier han at krigen i Ukraina har forsterket Russlands behov for å befeste sine sikkerhetsinteresser i Arktis.

– Dette skyldes erkjennelsen av at Arktis neppe holdes utenfor konfrontasjonen med USA og Nato. Med det kan spenningen i nord øke. Det vil bli mer krevende å forutsi russiske beslutningsprosesser som angår Norge og norske nærområder.

Svensk og finsk Nato-medlemskap kan gjøre Norden til et viktigere mål for russiske etterretningstjenester, slik at Russland vil prioritere etterretning mot Norden som helhet i større grad enn tidligere, er PSTs vurdering i rapporten.

Kina er også et viktig tema under pressekonferansen.

– Kina vil forbli den viktigste partneren til Russland. Beijing har mye å tjene på å unngå russisk kollaps, sier Nordrum.

– Russland utfordrer vår måte å tenke forsvar på. Krigføringen viser at ingen del av samfunnet vil være isolert i moderne krig. Sivil infrastruktur, byer, boliger, transportårer, og lignende kan rammes. Den kinesiske verktøykassen er større enn Russlands. Beijing er bedre rustet til global samhandling, sier Nordrum.

Han trekker fram at Vesten nå snakker om handelskrig og stormaktsrivalisering, og at Vestens handelsavhengighet av Kina omtales nå som en trussel, også i Nato.

– Handelspolitikk har blitt sikkerhetspolitikk.

Sabotasje og spionasje

Sjef i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Sofie Nystrøm la også frem sine vurderinger. Nystrøm trekker frem sitt hovedbudskap som følger:

– Vi må forstå hva vi kan miste, vi kan ikke ta freden for gitt. Se på alt som har skjedd det siste året som vi ikke trodde skulle skje. Vi må ha en beredskap som tar høyde for at «det verste kan faktisk skje».

Særlig nevner hun sårbarheten for sabotasje og spionasje i Norge.

– Cyberangrep har blitt hverdagskost, sier hun, og legger til at det avgjørende er hvor gode vi er før krisen inntreffer.

Nå er tiden inne for å skifte fokus, mener hun.

– Det er uforutsigbare tider. Vi er langt fra godt nok sikret, sier NSM-sjefen.

PSTs årlige trusselvurdering er en analyse av ventet utvikling innenfor PSTs ansvarsområder, herunder terror, spionasje og trusler mot myndighetspersoner.

Se pressekonferansen her:

Kina og Russland

Både i 2021 og 2022 stod trusselvurderinger av Kina og Russland sentralt i rapporten. Da var det sjef for Etterretningstjenesten, Nils Andreas Stensønes som forklarte situasjonen.

– Trusselbildet er stadig mer sammensatt og den er mer alvorlig. Begge land (Russland og Kina) bruker alle midler de har til sin disposisjon, sa Stensønes under fremleggelsen av rapporten i 2022.

I 2021 ble det pekt på at trusselen er større som følge av en situasjon der mange bedrifter var i en vanskelig økonomisk situasjon.

– Det siste halvåret har vi fått to påminnelser om etterretningstrusselen: Utnyttelsen av programvare fra Solar Winds har rammet myndighetsorganer og private virksomheter over hele verden og kompromitteringen er omfattende. En annen nettverksoperasjon rammet Stortinget, vår viktigste demokratiske institusjon, sa Stenønes.

Rettelse: I en tidligere versjon av denne saken stod det at «Arktis neppe vil slippe unna konfrontasjon mellom Nato og Russland». Det medfører ikke riktighet. Det rette sitatet er at «Arktis neppe holdes utenfor konfrontasjonen med USA og Nato». Rettelsen ble gjort 13.02.2023, klokken 13.58.