HISTORISK: Her krysser de svensk-finske Nato-styrkene grensen over til Norge.Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
Historisk grensepassering: – Vi har helt nye muligheter
Enontekiö (FORSVARETS FORUM): Svenske og finske soldater passerte lørdag grensen til Norge. De to ferske Nato-landene øver på å hjelpe Norge mot en invasjon.
Ett av de største målene med Nordic Response er å vise samarbeidsevnen mellom de nordiske landene og de allierte styrkene. For å få til dette står det ikke bare på det militære, men også det sivile i form av for eksempel toll og mattilsynet.
Lørdag fikk de norske, svenske og finske styrkene bryne seg på akkurat dette.
Under tett skydekke, foran et stort pressekorps, rykket styrker fra finsk side av grensen over til Norge. Langs E45 rullet svensk-finske Nato-styrkers beltevogner, stridsvogner og infanterister på truger og ski, i retning norske stillinger langs grensen.
Grensepasseringen og kamphandlingene ble gjort like nord for den finske kommunen Enontekiö, som ligger sør for Kautokeino. Øvelsen tok for seg seg et «artikkel fem-scenario», hvor styrker kommer inn over grensen for å frigjøre norsk territorium.
Artikkel fem
I artikkel fem, i traktat for det nordatlantiske området, står det i første avsnitt:
«Partene er enige om at et væpnet angrep mot en eller flere av dem i Europa eller Nord-Amerika skal betraktes som et angrep mot dem alle. De er følgelig blitt enige om at hvis et slikt væpnet angrep finner sted, vil hver av dem under utøvelse av retten til individuelt eller kollektivt selvforsvar som er anerkjent ved artikkel 51 i de Forente Nasjoners pakt, bistå den eller de angrepne parter ved enkeltvis og i samråd med de andre parter, straks å ta slike skritt, der under bruk av væpnet makt, som den anser for nødvendig for å gjenopprette og opprettholde det nord-atlantiske områdes sikkerhet.»
Etter at Russland gikk til fullskala invasjon Ukraina i februar 2022 snudde både Finland og Sverige i Nato-spørsmålet. Begge landenes søknader ble akseptert under Nato-toppmøtet i Madrid i juni 2022. Sverige fikk innvilget sitt medlemsskap denne uken, mens Finland ble Nato-medlem i april 2023.
Alle tre landenes forsvarsministre var på plass lørdag formiddag, for å vitne den historiske grensepasseringen. Øvelsen kan ses på som starten av et tettere samarbeid i tiden fremover, ettersom alle tre landene nå er fullverdige Nato-medlemmer.
En smilende forsvarsminister Bjørn-Arild Gram møter Forsvarets forum like etter øvelsens slutt. Gram beskriver grensepasseringen som symboltung og forklarer at han er glad for å være tilstede under lørdagens arrangement.
– Det er flott at vi kan markere at vi nå er ett lag i Nato. Sverige kom inn i øvelsen Nordic Response som et partnerland av Nato, nå går de ut som et fullverdig medlem. Det er en symboltung dag, med en grensepassering mellom landene som også skal manøvrere videre sammen ut i øvelsen, forteller Gram.
Lørdagens grensepassering er historisk da disse styrkene for første gang krysset grensen for å frigjøre «okkuperte» Finnmark. Den norske ministeren forteller at nabolandenes medlemskap i forsvarsalliansen Nato vil fortsette å bidra til en bredere utvikling rundt militær mobilitet, forsvarsevne og samkjøring.
– Tidligere var Norge et forholdsvis langt og smalt land langs kysten i Nato sammenheng, ser vi på den nordiske geografien nå, dekkes hele den skandinaviske halvøy. Nå er vi på vei inn i den samme regionale planen i Nato og samme felles operative kommando. Det er klart det gir helt andre rammer for et nordisk forsvarssammenheng.
Gram forklarer at måten og mulighetene rundt hvordan landene kan hjelpe hverandre vil være en av de mest merkbare forskjellene etter Sveriges og Finlands inntreden i Nato.
– Vi har mulighet til å lage helt nye planer og måter for å operere i lag. Tar vi for eksempel luftforsvaret, med inkludering av Danmark, har vi rundt 250 moderne kampfly som allerede har begynt å samkjøre mer, sier han og fortsetter:
– Her kan vi bruke og støtte på hverandres styrker, baser og infrastruktur. Vi kan ha en kommando som opererer som en felles styrke.
Sterkere sammen
Sveriges søknad til forsvarsalliansen ble godkjent under Nato-toppmøtet i Madrid i juni 2022, men ikke før denne uken ble landet et fullverdig medlem av alliansen.
Ett hinder for innvielsen av landet var Ungarn og Tyrkia. Tyrkia stilte en rekke krav til de nordiske landet, blant annet at Sverige måtte utlevere en rekke personer med tilknytning til kurdiske organisasjoner og Gülen-bevegelsen.
Forsvarsminister i Sverige, Pål Jonson, kunne derfor skildre store fornøyelse rundt medlemskapet under lørdagens arrangement.
– Sverige som medlem av Nato er veldig bra. Det gjøre Sverige som land tryggere, og Nato som allianse sterkere. Nå kan samarbeidet naturligvis bli mye dypere mellom landene, sier Jonson til Forsvarets forum.
Han ytrer også en viss lettelse etter inntreden i Nato.
– Vi befinner oss i et svært alvorlig sikkerhetspolitisk område, særlig på grunn av den fullskala invasjon av Ukraina. Vi må samarbeide og bygge opp Nato sammen og vi må øke våre forsvarsinvesteringer. Nordic Response er et godt eksempel på dette, da vi jobber sammen og bygger relasjoner mellom de forskjellige nasjonene og mellom politikere.
– En felles familie
Russlands president Vladimir Putin advarte om problemer med Finland som følge av Nato-medlemskapet deres. Finlands forsvarsminister Antti Häkkänen tror heller det fører til et enda tettere forhold til nabolandene.
– Det finnes bare en styrke her. De nordiske landene, men også alle allierte, er dypt forbundet som familie. Vi spiller det samme spillet, vi styrker Nato, vi investerer i forsvar, vi tar dette veldig alvorlig, sier han.
På spørsmål om veien videre, svarer Häkkänen konkret.
– Mye mer pengebruk, mer planlegging, koordinering med USA og flere øvelser sammen.
Etter Sveriges inntreden i Nato er hele Norden og samtlige land rundt Østersjøen – med unntak av Russland – er medlem av Nato.