Spår lang tid før Sverige og Finland er integrert i Nato

– Det å integrere Sverige og Finland i Nato, ja, de har blitt medlemmer, men jeg tror det vil ta mange år før kulturen er til stede og at de er fullintegrert, sa generalløytnant Yngve Odlo under en debatt i den gamle Krigsskolen i Oslo.

Den tidligere sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) anslår at det vil ta en generasjon å integrere Natos to nyeste medlemmer i alliansen.

– Vi har jobbet tett med Sverige og Finland i mange år. Men det å snu dette systemet fra å fokusere kun på å forsvare sitt eget land til å være en del av Nato, det kommer til å ta tid, utdyper Odlo til Forsvarets forum etterpå.

Debatten ble holdt i forbindelse med Krigsskolen Almunis årsmøte, og temaet var konsekvensene av Sveriges og Finlands inntog i Nato.

– Forskjellige tradisjoner

Departementsråd i Forsvarsdepartementet Frede Hermansen satt i panelet, og sa seg enig med Odlo. Han mener at Norge ofte gjør feil i samarbeidet med Sverige, fordi de to landene har ulik forvaltningspraksis.

– Det er helt forskjellige forvaltningstradisjoner, særlig når det handler om strategisk utvikling, det faktisk å gjøre endringer. Vi er helt forskjellige organisasjoner. Vi fatter beslutninger på helt forskjellige måter, og vi virker på helt forskjellige måter. Når norske og svenske forsvarsråder møtes, har de to forskjellige roller. Det er to forskjellige fullmakter og myndigheter, og to forskjellige roller også i forhold til fysiske myndigheter, sa Hermansen.

– Vi har vært for dårlige til å forstå det og ta det inn over oss i prosessene. Det gjør at det vi får til er små, enkle løsninger. Vi forstår ikke hvordan forvaltningsstrukturene virker sammen, hvordan vi faktisk fatter beslutninger i de forskjellige landene, la han til.

Hermansen mener at dersom Norge ikke forstår disse forskjellene, vil det gjøre det vanskeligere å ta viktige beslutninger.

– Den svenske grunnloven er skrudd sammen på en annen måte enn den norske. Det har konsekvenser for hva det betyr å underlegge egne styrker under andre lands kommando, sier han til Forsvarets forum etter paneldiskusjonen.

– Tyngre stemme

Odlo understreker at Norge og Sverige har jobbet godt sammen i hans tid som offiser i Hæren, men at de to landenes forsvar har forskjellige roller.

– Sverige har innretta forsvaret sitt for å forsvare Sverige. Norge som en del av alliansen hatt et nasjonalt forsvar, men også et forsvar som skal støtte og hjelpe andre. Det å ha et forsvar som både brukes hjemme og ute, og se de beslutningene du har nasjonalt i en allianse, er noe annet enn å ta en beslutning nasjonalt for eget forsvar, sier han til Forsvarets forum.

– Det er jo kulturforskjeller mellom Nato-land, for eksempel Norge og USA?

– Ja, men vi har en Nato-prosedyre som vi følger. Som gjør at du har en metode å følge, på godt eller vondt. Det er alt å ha et nasjonalt forsvar for forsvaret av Norge enn å være en del av det. Vi har brukt forsvaret vårt de siste 20 årene på å operere ute.

– Kommer Norges roller til å endres innad i Nato, fordi vi får inn to naboland i alliansen?

– Ikke per definisjon, tror jeg. Men når du får tre arktiske nasjoner, får du en tyngre stemme. Det blir ingen snakk om en nordisk blokk, jeg vil fraråde det. Det må være tre nasjoner som jobber tett sammen, men det er som en del av Nato.

 Forsvarets forums debattansvarlig Ylva Schwenke var ordstyrer under debatten. 

Portrett:

Natos mann på Island