Nyheter

STYRKER FORSVARET: Japans statsminister Fumio Kishida vil gjennomføre en drastisk styrking av det japanske forsvaret i løpet av de neste årene.
STYRKER FORSVARET: Japans statsminister Fumio Kishida vil gjennomføre en drastisk styrking av det japanske forsvaret i løpet av de neste årene.

Ekspert: Spenningsnivået i Øst-Asia kan øke når Japan styrker forsvaret

Politikere i Japan vil endre grunnloven for å styrke landets forsvar. Det vil bli vanskelig, men være avgjørende for landets sikkerhet, ifølge eksperter.

Publisert

Kan Japan med sin historie som brutale krigsforbrytere forsvare å bygge opp et sterkt forsvar de neste årene? Landets statsminister Fumio Kishida mener ja, til tross for sterk motstand i befolkningen.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected] eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

– De fleste i Japan er imot oppbygging av forsvar og mener at det er viktig at Japan er anerkjent som et fredsland. Krigen i Ukraina kan ha vært en mulighet for de som ønsker en satsing på forsvarsevnen til å vise hvor viktig det er med et sterkere forsvar, sier Nupi-forsker Wrenn Yennie Lindgren til NTB.

– Japansk opptrapping av forsvaret i form av en grunnlovsendring kan på kortere sikt føre til økte spenninger, men på lengre sikt vil det gjøre Japan, USA og andre allierte i bedre stand til å forsvare sine interesser, sier Kristin Lerfald Grostad ved Forsvarets høyskole til NTB.

Flertall for forsvarsopptrapping

Søndag vant Kishida en klar seier i valget til overhuset i nasjonalforsamlingen.

For første gang er det nå en majoritet i overhuset for å endre en paragraf i grunnloven som i praksis forbyr Japan fra å delta i krig, samt å bygge opp landets forsvar.

Paragrafen kom på plass i 1947 etter andre verdenskrig.

De to norske forskerne på japansk politikk og sikkerhetspolitikk i Øst-Asia sier at en slik endring vil bli vanskelig å få det japanske folk med på, men at det vil være altavgjørende gitt Japans sikkerhetssituasjon.

Grunnlovsendring

– Bakteppet for at politikerne ønsker å styrke forsvaret betraktelig de neste årene er en gradvis forverring av sikkerhetssituasjonen i Japans nærområder, spesielt i lys av Nord-Koreas utvikling av kjernevåpen og Kinas økonomiske og militære vekst, sier Grostad, som forsker på sikkerhetspolitikk i Øst-Asia.

Hun sier at selv om Kishida har flertall i nasjonalforsamlingen for å styrke forsvaret, må forslaget om å endre grunnloven gjennom en folkeavstemning først.

– Om Japan skulle vedta en slik revisjon av grunnloven vil dette være signifikant, sier Grostad.

Grunnlovsparagrafen som begrenser landets forsvarsstyrke, tillater Japan å ha et «selvforsvarsforsvar». Bakgrunnen for paragrafens opprinnelse er Japans grove krigsforbrytelser i blant annet Kina og Sør-Korea på 1900-tallet.

Økte spenninger

Tidligere statsminister Shinzo Abe ble skutt og drept i forrige uke. I løpet av sin periode fra 2012 til 2020 jobbet han for å endre grunnloven og styrke selvforsvaret i Japan. Drapet var tilsynelatende ikke knyttet til Abes forsvarspolitikk.

I 2015 fikk han gjennom en nytolkning som tillater Japan å forsvare allierte med et minimum av forsvarsmakt dersom sikkerheten deres er truet.

DREPT: Forrige uke ble Japans tidligere statsminister Shinzo Abe skutt og drept mens han holdt en valgkamptale i Nara i det vestlige Japan.
DREPT: Forrige uke ble Japans tidligere statsminister Shinzo Abe skutt og drept mens han holdt en valgkamptale i Nara i det vestlige Japan.

Grostad sier at under Abes lederskap tok Japan en mer aktiv rolle i det regionale sikkerhetsbildet. Hun mener grunnlovsparagrafen fra 1947 ikke samsvarer med utviklingen av sikkerhetsbildet i Øst-Asia.

– Blant annet fordi Japan møter press fra Kina rundt Senkaku-øyene, Nord-Korea som stadig utvikler sin missil- og kjernevåpenstyrke, og samarbeidet mellom Russland og Kina i Japans nærområder som tar seg opp, sier hun.

Ikke et Nato i Asia

På årets Nato-toppmøte var Japan, Australia, New Zealand og Sør-Korea til stede.

– Dette reflekterer den endrede maktbalansen i verden, som trekkes mot Øst-Asia. Det nye strategikonseptet er det første som nevner Kina, sier Grostad.

– Nato ønsker å knytte til seg partnere i denne regionen for å håndtere det nye sikkerhetspolitiske bildet. Alle fire land er alliert med USA, sier hun videre.

Grostad tror at eventuelle militære bidrag til Øst-Asia antakeligvis ikke vil være i regi av Nato, men på initiativ fra enkeltland i regionen.

– I lys av maktforskyvningen mot Øst-Asia og Kina er det likevel naturlig at Nato diskuterer utviklingen i regionen.

Les også: Japan og Australia signerte samarbeidsavtale

Firerbande

Japan er USAs viktigste allierte i Øst-Asia. Sammen med USA, Australia og India er Japan en del av dialogalliansen som blir kalt firerbanden, eller «the Quad», hvor de fire landene diskuterer sikkerhetsspørsmål i sine områder.

– Det finnes ikke et Nato i denne regionen, derfor er slike dialogallianser også viktig. Styrking i regionen handler ikke bare om styrking av forsvar, men samarbeid og dialog, sier seniorforsker Wrenn Yennie Lindgren ved Nupi.

Japansk politikk er ett av hennes ekspertområder. Hun sier at det er uvanlig at forsvarspolitikk tar en så betydelig plass i debattene som det gjorde i forkant av parlamentsvalget søndag forrige uke.

Endre forsvarsbudsjettet

Japans forsvarsbudsjett er på cirka 1 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (BNP) og er verdens niende største forsvarsbudsjett, ifølge forskeren. Det er likevel lite i forhold til størrelsen på den japanske økonomien.

Flere tar nå til orde for å styrke landets forsvarsbudsjett til 2 prosent av BNP – slik Nato-landene har mål om å gjøre. Kishida har selv sagt at intet er bestemt og vil ikke per nå sette et konkret tall for hvor mye forsvaret skal styrkes med.

– Mot 2023 vil Japans nasjonale sikkerhetsstrategi oppdateres. Den er ikke blitt oppdatert siden den ble skrevet i 2013. Da vil det mest sannsynlig komme flere detaljer om fremtidige forsvarsbudsjetter og strukturen på selvforsvarsstyrkene, sier Lindgren.

– Budsjettet har stor betydning for hvordan forsvaret kommer til å se ut fremover, legger hun til.

Hun sier at når det snakkes om forsvar i Japan, dreier det seg om selvforsvar.

Styrke andre land i regionen

Mye av sikkerhetspolitikken i Japan har dreid seg om å styrke andre land i Øst-Asia også, ifølge Nupi-forskeren.

Lindgren forteller at mye penger fra det japanske bistandsbudsjettet har gått til å blant annet å opprette kystvakter i land som Vietnam, Indonesia og Filippinene, som ikke har ressurser til å gjøre det selv.

– Japanerne sier de vil oppnå en sikrere verden, ikke bare for Japan. De vil ha et lovverk som respekteres og land som har like tanker rundt demokrati, sier hun.

Les også: – Måten Russland kjemper denne krigen på bør være et varselsignal for oss alle

Powered by Labrador CMS