FALSK: Skjermdump fra kontrast1.no og digiter.no, to av nettstedene som inngår i det globale nettverk med falske nettaviser den nye rapporten har avdekket.Skjermdump: FFI
FFI avdekket 443 falske nettaviser
I en ny rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt avdekkes et globalt nettverk med 443 falske nettaviser på 32 språk. 14 av de falske nettavisene utgir seg for å være norske.
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
Nettavisene omtalt i rapporten knyttes ikke til Russland, men beskrives fordi de opptrer anonymt, bruker falske reportere og auto-kopierer og auto-oversetter artikler fra andre kilder som de så presenterer som sine egne, skriver FFI.
De 443 falske nettavisene, inkludert de 14 norske, har sammenfallende utseende og flere fellestrekk. De utgir seg for å være redaksjonelle nettaviser, men oppgir ikke hvem som eier dem. Journalistene har falske navn og profilbilder.
De kopierer artikler fra andre kilder som de oversetter til ulike språk og presenterer som sine egne. I tillegg selger de falsk redaksjonell omtale og innholdsplassering til tredjeparter. Den eneste kontaktinformasjonen til nettstedene er to ulike gmail-adresser.
I rapporten omtales to andre norske, anonyme nettsteder som også bruker tilsvarende virkemidler, men som ikke kobles til dette globale nettverket, skriver forskningsinstituttet videre.
– Det som gjør dette større nettverket spesielt problematisk er at det i tillegg representerer en etablert, global infrastruktur som både statlige og ikke-statlige aktører potensielt kan bruke til skjult påvirkning – på 32 språk. For noen dollar kan en helt anonymt kjøpe plassering av det som ser ut som redaksjonelle nyhetssaker skrevet av journalister. Alt er falskt, sier forsker og spesialrådgiver i FFI, Eskil Grendahl Sivertsen.
Forsker og spesialrådgiver i FFI, Eskil Grendahl Sivertsen.Foto: FFI
I rapporten analyseres og beskrives fire anonyme, norske nettsteder som alle opptrer inautentisk. To av dem knyttes til det globale nettverket.
Alle de fire nettstedene ble kontaktet av forskerne i forbindelse med studien. Bare det ene svarte. Deler av korrespondansen er gjengitt i rapporten.
Basert på funnene konkluderer forskerne med at det russiske påvirkningsnettverket ikke har et fotfeste i Norge gjennom anonyme norske nettsteder som deler lenker til russisk-tilknyttede kilder.
– Det er imidlertid andre måter nettverket kan operere i Norge på, for eksempel ved å skrive og dele artikler og innhold uten å lenke til de kjente russisk-tilknyttede kildene. Siden vi kun har undersøkt lenkedeling, vil vi ikke fange opp eventuelle slike, sier Sivertsen.
