I statsbudsjettet for 2023 lovte regjeringen en økning av elevtallet, med totalt 83 nye elever ved krigsskolene. I endelig statsbudsjett er plassene foreslått endret til 38 plasser fordelt på tre år.
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) slo alarm i 2022 om at Forsvaret i framtiden vil få stor mangel på offiserer.
I Fagmilitært råd understreker forsvarssjefen at forsvarssektoren i 2028 risikerer å mangle om lag 1000 offiserer og 1700 befal, forutsatt at det ikke iverksettes tiltak.
En prioritet
Til Forsvarets forum forklarer forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) at regjeringen ønsker å ta i bruk all ledig kapasitet på krigsskolene for å få utdannet så mange som mulig, men har gjort endringer når det kommer til antallet nye kadetter og fordelingen av disse.
– I stedet for å ta inn 83 elever på ett år, som er maks kapasitet, lar vi disse gå i tre år, for deretter å ta inn 83 nye etter tre år. I praksis vil dette si at 38 nye elever fordeles på 2023, 2024 og 2025, forklarer Gram til Forsvarets forum.
Forsvarsministeren forklarer at regjeringen i budsjettet for 2024 derfor har satt av ytterligere økning på befals- og krigsskoleutdanninger
– Da vil man sitte igjen med 114 nye kadetter og ikke 83. På denne måten får man utdannet flere, fordelt over noen år, legger han til.
Forsvarets forum har kontaktet Forsvarsdepartementet for et utvidet svar til denne saken. FD har ikke svart på henvendelsen.
150 millioner til krigsskolene
Forsvarspolitisk talsperson i Høyre Hårek Elvenes mener at regjeringen ikke gjør nok for å forbedre offiserutdanningen i Forsvaret.
– Hvis Forsvarets vurdering er at det er bedre å ta inn 38 flere hvert år, enn å øke med 83 plasser ett år, er det sikkert fornuftig, men det viser også hvor ekstremt presset forlegningskapasiteten er ved krigsskolene, sier påpeker Elvenes.
Han legger til at kapasiteten må økes raskt og at Høyre derfor har satt av 150 millioner kroner i sitt alternative budsjett, utover regjeringens eget budsjettforslag.
– Flere offiserer er en fundamental forutsetning for å kunne styrke Forsvaret de neste årene. Vi er nødt til vektlegge fler tiltak dersom man ønsker at Forsvaret skal kunne vokse.
– Disse pengene kan for eksempel brukes til midlertidige løsninger for å øke kapasiteten der behovet er størst, sier han.
Klasserom og kaserner
Et annet godt kjent problem er den manglende kapasiteten rundt eiendom, bygg og anlegg (EBA) i Forsvaret. Blant annet manglende klasserom, grupperom og kaserner.
– På flere av skolene blir vi kadetter oppfordret til å bo utenfor skolen. De som velger dette risikerer å gå glipp av det gode samholdet som er viktig for profesjonsdelen av utdanningen, sier leder i Kadettenes Fellesorganisasjon (KAFO) Mads Møkkelgård Øyum
Han påpeker at det er mangel på klasserom og grupperom, og at det merkes godt når alle kull, inkludert videregående befalsutdanning (VBU) er til stede på skolen.
– KAFO mener vi hverken har forlegningskapasitet eller klasserom til å håndtere kvoteøkning. Det vi allerede har er utilstrekkelig for å håndtere dagens kadettmasse, sier han.
Elvenes sier til Forsvarets forum at det er helt innlysende at dårlig boligstandard og standard på kvarter er en medvirkende årsak til at folk slutter for tidlig i Forsvaret.
– Tilgangen på EBA må øke hvis inntaket til offiserutdanningene skal øke, og i påvente av utbygging bør man ha midlertidige løsninger der det er hensiktsmessig, sier han.
Overarbeidet
– Når kullsjefene ikke en gang har tid til verken oppstartssamtaler, midtveissamtaler, sluttsamtaler eller å gi oss tjenesteuttalelser hvert år – noe alle har krav på – er det et tydelig tegn på at det trengs flere ansatte, sier Øyum.
Mangelen resulterer i at mange kadetter ved skolene opplever at de ikke får tett nok oppfølging.
– Forsvarets høgskole har vært nødt til å låne veiledere fra andre avdelinger. Disse har ikke nødvendigvis vært kvalifiserte til å kunne veilede godt nok, legger han til.
Han sier at de militært ansatte allerede har for mye å gjøre med å administrere deler av utdanningen, og at de derfor sitter igjen med for lite tid til å utvikle kadetten innenfor profesjonen.
– Å øke antallet kadetter på skolen per ansatt vil ikke gjøre situasjonen bedre.
Tidligere i høst skrev Forsvarets forum at tillitsvalgtordningen i Forsvaret (TVO) vil ha mer penger til kompetanseheving.
Faglige utfordringer
Forsvarskommisjonen skriver i sin rapport at «Forsvaret står potensielt overfor en kritisk personellmangel med for svak kompetanse på viktige områder, deriblant nødvendig teknologikompetanse. Dette vil gå ut over forsvarsevnen».
På Cyberingeniørskolen ser man at flere av kadettene sliter med deler av ingeniørutdanningen og på Sjøkrigsskolen har man fjernet krav om forkunnskaper i matematikk og fysikk.
– Dette betyr at når innholdet av utdanning står uendret, sliter mange kadetter blant annet med matematikken, sier Øyum.
Han mener også at dersom man skal øke kvoten av kadetter, må man øke antallet kandidater som søker, ikke senke kravene for å komme inn.
– Vi opplever at vi allerede sliter med å fylle kvoten med kvalifiserte kandidater. Det å øke kvoten vil gjøre at vi må ta inn kandidater som ikke er egnet for den militære profesjonen, med dagens søkertall, sier han.
