Fram mot 2030 er det norske forsvaret underfinansiert med minst 30 milliarder kroner, viser en analyse som legges fram tirsdag.
Det er den i den årlige Forsvarsanalysen hvor forskere ved FFI gir forsvarsledelsen råd og en status om hvordan den norske evnen til å forsvare seg er. Analysen kommer i en gradert versjon, og en ugradert versjon som ble gjort offentlig for alle tirsdag formiddag. Det pekes også på hvordan en stadig eldre befolkning og hvordan det grønne skiftet vil påvirke Norges forsvarsevne.
Mangler penger
Selv om krigen i Ukraina også har ført til en økning i forsvarsbudsjettet i Norge, skriver FFI at det er betydelig usikkerhet knyttet til Forsvarets økonomiske rammer på mellomland sikt. Fram mot 2030 er kostnadene beregnet til å være hele 31 milliarder kroner høyere enn planlagt.
– Som følge av kostnadsøkninger og framskyndelse av utbetalinger, mangler Forsvaret i snitt 3–4 milliarder kroner hvert år for å kunne nå ambisjonen som langtidsplanen har satt. Det er risiko for at kostnadene øker utover dette nivået, skriver FFI.
Operativt gap
I årets analyse slår de 22 forskerne fast at Forsvaret ikke er i stand til å løse oppgavene i strid i de mest krevende tenkte utfordringene. Både når det gjelder luftvern og antiubåtkrigføring blir det omtalt som at Forsvaret har et operativt gap.
Forskerne slår videre fast det er store mangler på en rekke andre viktige, men mindre synlige, områder.
– Store mangler innen områder som forsyning, beredskap, kommunikasjon, sanitet og vertslandsstøtte gjør at Forsvaret ikke vil fungere godt nok som et integrert system i krig, står det i analysen.
Ser ikke krigens fulle konsekvens
Arbeidet med analysen ble avsluttet like før jul. Russlands krigføring i Ukraina blir trukket inn i flere sammenhenger, men det poengteres at det ikke lar seg gjøre å ha oversikt over de fulle konsekvensene denne krigen har på Russland som naboland for Norge. Forskerne beskriver at Sverige og Finlands inntreden i Nato trolig vil føre til et sterkere militært nærvær på Kolahalvøya.
Samtidig mener forskerne at den samme Nato-utvidelsen vil styrke Norges sikkerhet i forhold til Russland, men at fokuset for Nato også kan bli forskjøvet fra nordområdene og Barentshavet, og nedover mot Østersjøen.
– Selv om Norge, Sverige og Finland har en felles trusselforståelse, har våre tre land noe ulik geografi og forskjellig strategisk fokus, står det i rapporten.
Fulgte ikke rådene
I fjor var det første FFI utarbeidet en slik analyse etter ønske fra forsvarssjefen. Også i den kom forskerne med en rekke råd og anbefalinger, men de er i begrenset grad blitt etterlevd.
– Fjorårets råd er i begrenset grad fulgt opp i forsvarssektoren. Vi vet foreløpig ikke nok om årsakene, men én av utfordringene er at få av rådene ligger innenfor handlingsrommet til forsvarssjefen eller én annen enkelt etatssjef. FFI forventer heller ikke at alle råd blir fulgt eller omsatt i gjenkjennbare beslutninger på under ett år, står det i analysen.
Russlands rolle i Arktis
Det står i analysen at selv om nordområdene fortsatt er et relativt stabilt område med lav politisk og militær spenning, har Norge i lengre tid merket Russlands mer selvhevdende politikk:
«Russlands nye maritime doktrine fra august 2022 legger stor vekt på Arktis som arena for ressursutvinning, skipstrafikk, forskning og militær aktivitet de kommende årene, og Svalbard er nevnt som et prioritert område. Også USA og Kina tar sikte på å øke sin sivile og militære tilstedeværelse i Arktis i løpet av det kommende tiåret».
Ifølge analysen er den amerikanske støtten til Nato tilsynelatende sterkere enn på lang tid, for eksempel ved at USA har vært en hovedleverandør av våpen og militær støtte til Ukraina. Samtidig er det bred enighet i USA om at Kina er en større strategisk utfordring enn Russland.
Analysen advarer om at resultatet av presidentvalget i USA i 2024 kan føre til en tilbakevending til Trump-administrasjonens politikk og ny usikkerhet rundt den amerikanske alliansetilknytningen:
«Norge bør derfor være forberedt på at USA i framtiden vil kunne velge å involvere seg mindre i europeisk sikkerhet. EU vedtok i mars 2022 en ambisiøs plan for å styrke sikkerhets- og forsvarssamarbeidet fram mot 2030».
Banebrytende teknologi
Analysen tar også for seg utvikling innenfor banebrytende teknologiområder som kunstig intelligens, autonomi og ubemannede systemer, romteknologi, material- og produksjonsteknologi, bioteknologi og kvanteteknologi. Dette vil på sikt endre betingelsene for militære operasjoner og kan føre til omfattende endringer i både organisasjon, materiell og operasjonskonsepter, står det videre.
«For å lykkes må Forsvaret jobbe på nye måter for å teste og tilpasse sivile løsninger til militære anvendelser, og for å utvikle nye konsepter og løsninger. Rammebetingelsene for utviklingen av Forsvaret framstår langt mindre forutsigbare enn for bare ett år siden.»
Analysen legger til grunn at Russland i overskuelig framtid vil være den eneste staten med kapasitet og motiv til å gjennomføre et konvensjonelt militært angrep mot Norge, men legger til at den politiske, økonomiske og militære utviklingen i Russland er usikker på både kort og lang sikt.
– Mangler innen stridsavgjørende ammunisjon
Når det gjelder scenariovurderinger står det i analysen:
«Strategisk overfall er definert som et angrep som gjennomføres overraskende, med hovedsakelig regionalt tilgjengelige styrker med korte oppsettingstider. En russisk ambisjon om kontroll over tid på hele landterritoriet fra grensen fram til Alta er urealistisk høy i et strategisk overfall.»
Analysen minner om at forsyninger er avgjørende for å sikre reaksjonsevne og utholdenhet i Forsvaret. FFI har gjort analyser av behov og kapasitet for blant annet ulike typer drivstoff.
«Analysen viser manglende infrastruktur for enkelte typer drivstoff. Dette kan føre til redusert tilgang på drivstoff og gi påfølgende flaskehalser. Analyser fra Forsvaret viser at det i tillegg er mangler innen stridsavgjørende ammunisjon.»
