Ansatte i Sjøforsvaret har høyere inntekt enn kollegaer i hær og luft

Dersom du er militært ansatt i Sjøforsvaret får du sannsynligvis mer penger på konto enn en kollega fra Hæren eller Luftforsvaret. Det har forskere ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) Torbjørn Hanson og Petter Y. Lindgren funnet, etter å ha analysert lønn, inntekt og arbeidsbelastning i Forsvaret.

I rapporten kommer det frem at militært ansatte i Sjøforsvaret har et medianinntektsnivå «langt over andre enheter». Men per arbeidstime er det likevel ikke disse som har høyest lønn.

– Noen jobber ekstremt mye, da er det ikke så overraskende at man også tjener mye når man jobber mer, forklarer forsker Torbjørn Hanson.

For offiserer og spesialister i Sjøforsvaret har høyest medianinntekt, men disse har også «klart høyest arbeidsinnsats», ifølge rapporten.

Blant såkalt «sammenlignbart personell» er det ansatte i Luftforsvaret som har den høyeste inntekten i forhold til antall arbeidstimer, omtrent ti prosent høyere enn for militært ansatte i Hæren.

Videre kommer det frem at offiserer i Sjøforsvaret har syv prosent lavere inntekt enn i Hæren, når man tar hensyn til arbeidstimer.

Det er mange ting som påvirker en ansatts lønn og inntekt. Lønn til offiserer, spesialister og spesialistbefal reguleres av en hovedtariffavtale, men tillegg for øvelse, vakt og seiling, risiko vil komme i tillegg.

Spesielle grupper, som for eksempel flygere, ingeniører eller teknikere, kan også få egne tillegg. Andre vil kunne få flyttebonus eller dekning av husleie, dersom de velger å flytte til et annet distrikt. I tillegg vil alder, tjenestetype, gradsnivå, antall timer jobbet, ansennitet og sivil utdanning kunne påvirke inntekten din.

Kronikk fra Hanson og Lindgren:

Operative militære ansatte i Sjøforsvaret har en medianinnsats på over 1,6 årsverk

Ifølge rapporten tjener altså både spesialister og offiserer i Luftforsvaret høyere enn sine kollegaer i både Sjøforsvaret og Hæren, når de ulike variablene er tatt hensyn til.

Offiserene er lønnsvinnere

Offiserene tjener mest jevnt over, med en medianinntekt på 860.000 kroner. Spesialister og sivile har en medianinntekt på henholdsvis 645.000 og 635.000 kroner.

Spesialistene (personell med OR-grad) jobber mest, med en medianarbeidsinnsats på 1,23 årsverk, mot offiserenes 1,16 årsverk.

De ansatte i Sjøforsvaret jobber mest, noe som også forklarer den høye medianinntekten, med en medianarbeidsinnsats på hele 1,6 årsverk i året, mot omtrent 1,2 i Hæren og Luftforsvaret.

I rapporten skiller forskerne mellom lønn og inntekt. Lønn er regulativlønnen, også kjent som grunnlønn, mens den ansattes inntekt er grunnlønn pluss alle tillegg. Alle tallene i rapporten er fra 2020.

Operativ stilling gir høyere inntekt

Forskerne om T-35-bonus:

FFI-forskere om T35-bonusordningen: Bedre effekt, men til høyere pris

Ansatte i operative stillinger tjener rundt 100.000 mer i medianinntekt enn ansatte med andre stillinger, til tross for at grunnlønnen for disse stillingene er lavere. Dette skyldes at ansatte i operative stillinger får mer tillegg, som ved øvelse, vakt og seiling.

I rapporten definerer FFI operativ tjeneste som «tjeneste som innebærer en viss mengde aktivitet i form av øving og/eller seiling».

I rapporten har forskerne også sett på hvordan lønnsintensiver brukes ulikt for de forskjellige gruppene i Forsvaret. I 2020 fikk forsvarsansatte utbetalt 2,4 milliarder kroner i aktivitetsbaserte tillegg, som øvings-, vakt og seilingstillegg.

Ansatte i Sjøforsvaret mottok mer i aktivitetsbaserte tillegg enn ansatte i Hæren og Luftforsvaret, med 330.000 kroner i snitt. Det er også dette tillegget som gjør at ansatte i Sjøforsvaret i gjennomsnitt tjener betydelig bedre enn ansatte i andre grener.

– Sjøforsvaret skal bemanne fartøy som seiler i lengre perioder. Personellet skal derfor insentiveres til et arbeidsliv med lange perioder borte fra dagliglivet med familie og venner på land, heter det i rapporten.