FFI-forskere om T35-bonusordningen:
Bedre effekt, men til høyere pris

Med ny ordning får personellet en smakebit av millionen på et tidlig tidspunkt i karrieren. Det øker effekten, men også kostnaden.

Gjennom flere år har Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) nøye studert Forsvarets bonusordning for personell tilsatt til 35 år (T35). I den andre rapporten fra denne studien har vi sett på ordningen som har blitt benyttet i Forsvaret siden 2006, og sammenlignet den opp mot den reviderte ordningen som nå er iverksatt.

Raskere utbetaling

T35-bonusordningen består av en bonus på inntil 11G (ca 1,1 million kroner). Ordningens primære mål er å kompensere personellet for en arbeidskontrakt som opphører ved fylte 35 år. Det sekundære målet med bonusen er å øke personellets ståtid.

Til tross for bonusordningen, har sluttraten blant T35-personell vært så høy at ordningen i 2020 ble revidert. I den nye ordningen vil T35-personellet få en delutbetaling allerede etter 5 års ansiennitet, samtidig som de kan velge mellom penge- eller utdanningsbonus. Med utdanningsbonus har personellet mulighet til å ta ett års betalt studiepermisjon etter henholdsvis 4 og 9 års ansiennitet.

Økt krav til erfaring

Studien av bonusordningen er svært aktuell fordi spesialistene utgjør en av grunnpilarene i et stadig mer høyteknologisk forsvar. Mer komplekse oppgaver og ny teknologi øker kravene til erfaring og kompetanse hos spesialistene.

Økt ståtid vil styrke erfaringsnivået og kompetansen blant personellet, noe som er en forutsetning for å lykkes med et avansert, teknologisk forsvar.

Optimistisk resultat

Vi har studert alle registrerte tjeneste- og lønnsdata på samtlige T35-personell gjennom deres karriere, og vi har derfor et unikt datagrunnlag for våre konklusjoner.

Beregningene våre viser at endringene i bonusordningen i 2020 så mye som dobler verdien av ordningen for personellet. Alt annet likt, kan vi derfor forvente at ståtiden økes med den nye ordningen.

Det er særlig mulighetene til å få utbetalt deler av bonusen etter fem år og muligheten til å ta ut bonusen i form av studiepermisjon hvor personellet beholder grunnlønnen, som sørger for den positive effekten.

Utdanningsbonusen gir personellet mulighet til å ta sivil utdanning parallelt med jobben i Forsvaret. En rekke tidligere studier finner at spesialistene har etterlyst en slik mulighet. Forsvaret vil samtidig kunne nyte godt av den sivile kompetansen som T35-personellet skaffer seg.

Kostnad vs. nytte

Men det er rom for forbedringer. Den nye ordningen tilbyr personellet samme utbetaling (inntil 11 G), men Forsvarets totale kostnader til bonus vil likevel kunne dobles.

Økningen i kostnadene skyldes først og fremst at den allerede store gruppen av personell som står til 5 års ansiennitet, men ikke til de er 35 år, nå får utbetalt bonus. Antagelig vil om lag 80–90 prosent av bonusmidlene gå til personell som allerede har henholdsvis minst 5 og 10 års ansiennitet i gammel ordning. Det antyder at ordningen kunne vært mer kostnadseffektiv.

Selvsagt skulle Forsvaret ønske seg at alle spesialister fortsetter til fylte 35 år. Da hadde personellets samlede erfaring og kompetanse blitt betydelig styrket. I realiteten er det imidlertid umulig å beholde alle. Personellet har ulike preferanser, interesser og planer for yrkeskarrieren.

Et alternativ til en universell utforming av bonusordningen, er å konsentrere virkemiddelbruken mot grupper av spesialister, for eksempel de med høye utdanningskostnader eller personell med arbeidsoppgaver der erfaring er spesielt kritisk for operativ evne.

Kanskje det derfor kun er en mindre gruppe spesialister, de som det er viktigst å beholde for Forsvaret, som burde bli tilbudt en smakebit av millionen før kontrakten er fullført?