– Hærens svar på F-35

De nye kampvognene gir hele Forsvaret et løft, mener hærsjefen.

– Vi markerer at Hæren har mottatt alle kampvognene. Dette er en investering som har kostet ti milliarder kroner, men det er vel anvendte penger. Dette er en merkedag for hele Forsvaret, sa hærsjef Odin Johannessen.

Fredag 26. april hadde representanter fra Hæren, Forsvarsmateriell og industrien tatt turen til Regionfelt Østlandet for å markere sluttføringen av Kampvognprosjektet. Mellom 2015 og 2018 har BAE Hägglunds levert om lag 144 kampplattformer basert på CV90. Den norske kampvognfamilien består nå av fem modeller med ulike egenskaper.

Disse er:

  • Stormpanservogner (74 stk)
  • Oppklaringsvogner (21)
  • Stridsledelsesvogner (15)
  • Stormingeniørvogner (16)
  • Multirollevogner (16)

– Med denne leveransen får vi tilført økt stridsevne gjennom bedre sensorkapasitet, bedre beskyttelse for mannskapene, god mobilitet og bedre kommando og kontrollsystemer. 

– Dette er
materiell som kan operere i nettverk også med andre forsvarsgrener. Fordi vi er så små må vi være helt framme når det gjelder å ta i bruk ny teknologi. Nå har vi verdens mest moderne kampvogn-plattform i operativ bruk, sa Odin Johannessen til Forsvarets forum.

ILDSKUR

Alle de fem CV90-variantene var på utstilling slik at de fremmøtte kunne ta vognene i nærmere øyensyn. I tillegg ble det gjennomført skarpskyting med tre av vogntypene.  

– Nå anbefaler jeg alle å ta på hørselvern, sa prosjektleder Lars Erik Myhre fra standplass på en av skytebanene.

Sekunder senere kom to CV90 Multi BK inn på plassen. Lukene på oversiden gikk opp og avdekket en 81 mm bombekastere. I rask rekkefølge ble 14 granater matet ned i løpet i en såkalt ildskur. Luftrykket kjentes nesten som slag i magen når granatene føk av gårde fra bombekastersystemet som veier nesten ett tonn. Noen sekunder senere eksploderte granater i målet omtrent samtidig.

Etter at BK-vognene har trukket seg tilbake kom stormpanservognene og åpnet ild mot mål i skytefeltet. Røde sporlys fra 30 mm-kanonen traff bevegelige skiver, mens det knatret fra maskingeværene på våpenstasjonen. Siste akt besto av en stormingeniørvogn som ryddet eksplosiver med en mineplog festet foran på kjøretøyet.


DELER MÅLDATA

– Kampvognene er en blanding av gjenbrukte og helt nye skrog. Vi har tatt i bruk en del av de gamle vognene som ble anskaffet på 90-tallet av typen «Mark 1». Disse har blitt til bombekaster-kjøretøy samt stormingeniørvogner. I tillegg har vi tre varianter med tårn og 30 mm kanon. Dette er oppklaringsvogn, stridsledelsesvogn, samt en tradisjonell stormpanservogn. Alle er basert på en «Mark 3» som er den mest moderne varianten, forklarer oberstløytnant Lars Erik Myhre.

Han er sjef for kampvognprosjektet og forteller at alle vognene har samme egenskaper når det gjelder fremkommelighet, beskyttelse og digital infrastruktur. Den mest synlige forskjellene fra tidligere er våpenstasjonen på taket som gjør det mulig å observere og beskyte to mål samtidig. Alle vognene er også utstyrt med gummibelter som gir mindre vibrasjoner og støy. Men det viktigste endringen finner man på innsiden av vognene.

– Den digitale infrastrukturen har en såkalt åpen arkitektur. Det gjør det enkelt å oppgradere systemene i fremtiden.

Man trenger ikke gjøre fysiske endringer som å trekke nye kabler inne i vogna. Det mest kan skje ved å oppdatere programvaren.

Digitalisering gjør at vognene opererer i et nettverk av sensorer som kontinuerlig deler observasjoner og måldata. En stormpanservogn kan belyse et mål med laser og legge dette inn i BMS som deles av alle plattformene i en avdeling. 

– Da ser man hvilken av vognene som er best egnet til å ta ut målet. Det kan være en BK-vogn, en annen stormpanservogn eller en artilleriavdeling. Vi kan bruke hele hæren i et nettverk. Alle plattformer får tilgang på samme informasjonen umiddelbart. Det er et kjempeskritt fremover, sier myhre.

Her er de fem ulike vogntypene:

Stormpanservogn: Oppgradert pansring og gummibelter. Vognene har ny motor for å kompensere for økt vekt. Tårnet er oppgradert med nytt termisk kamera, nytt maskingevær og rettesystem. Vognen er utstyrt en Protector våpenstasjon som kan utstyres med blant annet 12,7mm mitraljøse eller 40mm granatkaster.

Stridsledelsesvogn: Identisk med stormpanservognen på utsiden, men på innsiden er det tre plasser med systemer, som gir mulighet til å drive ledelse. Et såkalt «battle management system» gir mulighet til å følge med på andre enheter og planlegge manøvrering ut fra stridsbildet.

Oppklaringsvogn: Denne varianten har også tårn, men har i tillegg en sensormast på hele seks meter. På toppen av masten sitter det en Vingtaqs II som består av elektrooptiske sensorer og en radar.

Multirollevogn: Brukes primært som bombekastervogn, men kan også utstyres som sanitetsvogn eller til transport av personell eller materiell. Vognen har ikke kanontårn, men er utstyrt med en Protector våpenstasjon. 

Stormingeniørvogn: En vogn som gir hærens stormingeniører økt beskyttelse, fremkommelighet og noen helt nye verktøy. Vognen er tårnløs, men har fått en gripearm for å kunne jobbe med eksplosiver fra innsiden av vognen. Vognen kan også utstyres med mineplog eller mineruller. Vognen utstyres også med Protector våpenstasjon 

I tillegg: 
Skolevogn: Disse skal brukes i utdanning av mannskapene som skal betjene vognen. 


VÅPENSTASJON

En av kampvognene som var på utstilling, har navnet «Odin». Den er oppkalt etter sjefen, forklarer Gunnar Tenstad som er skytter på vogna. Han har jobbet på CV90 siden 2007 og har tjenestegjort på den nye vogntypen siden 2016.

– Hva er den største forskjellen mellom gammel og ny vogn?

– At alt er digitalisert, og muligheten dette gir til å dele informasjon. Vi kan plotte observasjoner og dele måldata med andre plattformer.

Det kan enten være nabovogna, et F-35 jagerfly eller KNM Fridtjof Nansen som ligger ute i fjorden.

Vi kan motta informasjon fra en rekke sensorer for eksempel droner.

Digitaliseringen er ikke alltid så lett å få øye på. Den mest synlige endringen mellom ny og gammel vogn er våpenstasjonen på taket.

– Vognkommandøren får sitt eget uavhengige sikte, noe som gjør det mulig å observere eller bekjempe to ulike mål samtidig, Våpenstasjon gir mulighet til det som kalles Hunter-killer funksjon, forteller han.

Tenstad er skytter på en stridsledelsesvogn som tilhører sjefen i Telemark bataljon. Utenfra er den tilnærmet identisk med en stormpanservogn. Men inni er det tre arbeidsplasser som gir mulighet til å drive stridsledelse av hele bataljonen. Vognen er derfor stappfull av teknologi.

– Den nye vogntypen har 200 IP-adresser, hvor mange var det på den gamle?

– Antageligvis null, sier Tenstad.


SYV LAND

I Norge er det Panserbataljonen og Telemark bataljon som er de største brukerne av kampvognene. CV90 har deltatt i flere internasjonale operasjoner, blant annet i Afghanistan og senere som del av Natos operasjon Enhanced Forward Presence i Litauen.

Totalt bruker syv land ulike varianter av CV90. Det er Danmark, Estland, Finland, Norge, Sverige, Sveits og Nederland. I USA konkurerer CV90 om en amerikansk kontrakt som kalles «Next-Generation Combat Vehicle program». Den skal blant annet skal erstatte dagens M2 Bradley stormpanservogner. 

Selv om vognene nå er levert avslutter ikke arbeidet med CV90. Kampvognene er klare for å motta kontinuerlig oppdateringer.

– Man kan sammenligne det med en smarttelefon. I starten er man er veldig fornøyd med kapasiteten, men etter hvert så fylles telefonen med bilder, apper og annen data. Det samme kan man si om vognene. De har god kapasitet i dag, men etter hvert vil man fylle opp med så mye informasjon at det vil bli en metning, forklarer prosjektleder Lars Erik Myhre.

– Stadig kommer det nye computere som er kraftigere og bedre enn det vi har i dag. Så for å være relevante over tid er vi nødt til å oppgradere vognene jevnlig, forklarer han.

Hærens svar på F-35

– Fordi vi er så små må vi være helt framme når det gjelder å ta i bruk ny teknologi. Det har tatt syv år å bygge og innfase en hel serie vogner. Det er ikke så lang tid med tanke på størrelsen på prosjektet, sier Odin Johannessen.

– I fremtiden er det bare fantasien som setter grenser for hvilke sensorer som kan integreres, mener hærsjefen.

– Hvor viktig er det å få på plass nye stridsvogner?

– Det er veldig viktig. Nå får vi nytt artilleri samt bestilt andre kampstøttekjøretøy som broleggere og bergingspanser. Vi mangler nye stridsvogner, men det kommer. Nå har vi verdens mest moderne kampvogn-plattform i operativ bruk. Dette er hærens svar på F-35.