LITAUEN: Reimer strammes og sekker pakkes. Våpnene sjekkes. En soldat tar et siste drag av sigaretten før han samler sammen tingene sine. Tre andre er i gang med å legge kamuflasjemaling i ansiktet. Telemark bataljon gjør seg klar for dagens øvelse i skogene ved den lille byen Rukla, halvannen times kjøretur fra hovedstaden Vilnius i Litauen. Det er lett regn og flatt terreng. Så snart det er vindstille, kommer myggen.
Norge leverer et tungt bidrag til Nato-operasjonen eFP (enhanced Forward Presence) i Litauen. Og det høres. Det brummer i dieselmotorer. Nordmennene har med seg stridsvogner, CV90 kampvogner, stormingeniørvogner, ingeniørpanservogner, bropanservogner (broleggere), bergepanservogner, ildledervogner, lette terrengkjøretøy, gravemaskiner og kommando- og kontrollvogner.
Det småprates og gis beskjeder soldatene i mellom. Hjelmene tas på, bakdøra i CV90ene lukkes. Så er de klare til å rulle. I dag skal de krysse ei elv med stridsvogner og stormpanservogner. Den norske styrken består av 200 soldater fra Hæren. Flesteparten kommer fra Telemark bataljon, men også soldater fra Brigade Nord, som ildledere, militærpoliti, samband, logisitikk og ingeniører er med.
Styrkesjef Brage Reinaas mener det er naturlig at Norge stiller opp som Nato-alliert.
– Det er en fullgod grunn til å være her. Vi merker faktisk på lokalbefolkningen at de setter pris på tilstedeværelsen. Natobidragene som er på plass i de baltiske landene nå bidrar absolutt til å høyne krigsterskelen.
Under Nato-toppmøtet i Warszawa i juli 2016 ble det besluttet at alliansen skulle forsterke sitt militære nærvær i Baltikum og Polen. Nato-operasjonen eFP består derfor av fire multinasjonale bataljonsstridsgrupper som holder til i Latvia, Litauen, Estland og Polen. Det norske bidraget inngår i en tyskledet multinasjonal bataljon i Litauen, hvor også Nederland og Belgia deltar.
Vi merker på lokalbefolkningen at de setter pris på tilstedeværelsen.
– Kaptein Brage Reinaas.
I et skogholt samler vognførere og vognkommandører seg i en halvsirkel rundt en tysk offiser. Det er tyskerne som har kommando under dagens øvelse. Elven skal krysses ved hjelp av flere M3-Bridge/amphibious Rig, et amfibiekjøretøy som fungerer som et bro-og fergesystem. Tyskland, Storbritannia og USA er blant Nato-landene som har M3.
Et kart er tegnet opp med hvitt kritt på presenningen på en langside av en lastebil, og fungerer som tavle. Soldatene får beskjed om distansen de skal holde mellom kjøretøyene, fart og hvilke håndsignaler som vil bli brukt.
Det er første gang Telemark bataljon krysser en elv ved hjelp av M3.
– Det er sånne dager som er gøy, når vi prøver noe vi ikke har gjort før! Kristoffer Renaas (22) er lmg-skytter på CV 90, men får likevel titte opp av luka på vogna under krysningen. Han ser bort på sidemannen, som nikker tilbake.
En etter en ruller stridsvognene og stormpanservognene over brua.
Krysningen foregår ved at M3-kjøretøyene kjører ut i elva og deretter kobles sammen til en sammenhengende bru over den 120 meter brede elva.
Her ser du flere bilder fra elvekrysningen:
Styrkesjef Brage Reinaas påpeker at samarbeidet med de allierte går bra, og at det er som med andre operasjoner, at de militære kulturforskjellene virker større i starten, men deretter normaliseres.
– Jeg opplever nordmenn som et pragmatisk folkeslag som er tilpasningsdyktige og sjelden rir prinsipper. Det er en fordel, når det tidvis er en litt unorsk måte å trene på.
Han viser til at soldatene han har med seg har lang erfaring og er vant til å tenke selvstendig under trening.
– Jeg opplever nordmenn som et pragmatisk folkeslag som er tilpasningsdyktige og sjelden rir prinsipper.
–De fleste har jobbet på Rena i årevis, sier styrkesjefen og peker på en skytter med 7 års erfaring og en vognfører med 10 år bak seg.
– Vi er fullt i stand til å krysse ei bru, uten å bruke en dag på å trene på det. Men siden øvelsen ledes av den tyske bataljonen, følger vi deres plan i dag.
Reinaas legger til at samspill allierte i mellom er viktig, og peker på at Norge for eksempel har et langt samarbeid med Tyskland i Afghanistan.
SE VIDEO AV ELVEKRYSNINGEN HER:
Operasjonen skiller seg naturlig nok fra utstasjoneringene i Irak og Afghanistan.
– Selv om det er fred i Litauen og ingen av oss risikerer å bli skutt på, er dette noe annet en vanlig trening og øving. Rammen er mer alvorlig, folk er på jobb, vel vitende om at ytterste konsekvens er krig. Dessuten er den sikkerhetspolitiske situasjonen i Litauen noenlunde lik den vi har i Norge. Det gjør denne operasjonen relevant også utover å være et Natobidrag.
Rammen er mer alvorlig, folk er på jobb, vel vitende om at ytterste konsekvens er krig.
