– Mann, brann, vann!

Før KNM Maud kan seile til Norge må mannskapet testes.

Publisert Sist oppdatert

– Flash, flash, flash! 

– Vann trenger inn! 

Alarmen går. Hjelpelag finner overlevelsesdrakter, røykdykkere gjør seg klare, og alle tar på flammesikrede masker og hansker.

– Vi har to hull. Ett i forre dekk og ett i akter. 

Skipssjef Thorvald Dahll tar mikrofonen:

– Mine prioriteringer er: sikre personell, stanse vanninntrenging og lense vann. 


Dette er en øvelse. Ingenting feiler splitter nye KNM Maud der hun seiler i en tildelt sone 
i Japanhavet. I masta henger et norsk og et sørkoreansk flagg, og snart skal hun hjem og gi Den norske marinen noe man egentlig aldri har hatt: et logistikkskip som kan støtte alt, og som er spesielt egnet for fregatt. Et betydelig operativt løft, kaller Sjøforsvaret det. Men først må mannskapet og fartøyet testes. Dette er den siste kvalitetssikringen før KNM Maud setter kurs mot Bergen. Og derfor går alarmen. Det siste døgnet føles det som den har gått hele tiden. Det har vært brann, vanninntrenging, motorstans, strømstans, styringssvikt, mann over bord og skadet personell. Nå skal de trene på noe av det aller vanskeligste og mest dramatiske: å gå på grunn. 

Forsvarets forum ser nærmere på Sjøforsvarets operative evne – etter ulykken med KNM Helge Ingstad. Mangel på korvetter fra 2025 er én stor bekymring. Krevende vedlikehold en annen. Derfor har vi vært i Sør-Korea – for å se på fartøyet som Sjøforsvaret mener vil gi dem et operativt løft. Bli med på test med fregatten KNM Thor Heyerdahl. Den fikk det beste resultat en norsk fregatt noensinne har fått.

Og les et større intervju med kontreadmiral Nils Andreas Stensønes:

– Vi må ikke la det være maktvakuum i norske havområder, sier han.



Vann trenger inn

I Japanhavet blir to «hull» i KNM Maud raskt til to hull og ei sluse som ikke er tettet. Vann renner inn i flere rom, og vannstanden stiger.

– 50 centimeter, sier instruktørene fra Sjøforsvarets sikkerhetssenter.
De har vært i Sør-Korea i to uker. Først drev de opplæring. Men nå skal det de har lært bort, testes. Og da er instruktørene blitt sensorer. De plukker ut folk som skal bli dårlige underveis. Det må også mannskapet trene på.

– Mann, brann, vann, sier skipssjef Thorvald Dahll.

– Personell kommer alltid først. Og brann haster mer enn vann. Hvis det er vanninntrenging, har du som regel litt tid på deg. Husk at vi blant annet skal frakte våpen og ammunisjon. Da er du nødt til å slukke brannen så raskt som mulig. Hvis ikke kan det gå virkelig galt.

50 centimeters vannstand betyr at mannskapet må tenke seg om. Hvor legger de verktøy? Blir det lagt på dørken, er det i verste fall ødelagt. Og hvordan skal de støtte en kollega som besvimer når de allerede står med «vann til knærne»?

Hva har helikopterdekk, hangar, verkstedhall, sykehus OG kan frakte mer enn ni millioner liter drivstoff?
Les hva kinderegget KNM Maud kan brukes til.
– Hun vil bli etterspurt! Det er mangel på slike fartøyer i Nato, sier marinesjef Rune Andersen.

– Nå taper vi

I operasjonsrommet diskuterer ledelsen når de skal «stenge» dekk. Fartøyet kan seile videre likevel. Men de skjønner nok allerede hvilken vei det bærer. Uansett hvor mange ganger de prøver å tette hullene, vil ikke de norske instruktørene godkjenne forsøkene.

– Mister vi rommene med generator, står vi uten strøm.

– Vi stenger ned alt vi ikke trenger. 

– 75 centimeter, sier en instruktør. 

– Nå taper vi, sier skipssjefen.

– Vi må forberede oss på å forlate skipet.

Før KNM Maud kommer hjem til Norge i slutten av mars, skal hun krysse både Stillehavet og Atlanterhavet. Les mer om hjemreisen her.

Mayday, mayday

Utenfor Korea-kysten er mannskapet klare til å evakuere.

– Jeg liker det ikke, sier skipssjef Thorvald Dahll.

– Det må være det verste du kan oppleve som skipssjef.

– Jeg syns det er skikkelig kjipt nå. Selv om det bare er øvelse.


Skipet «forlates». Skadde prioriteres i lettbåtene. Så fylles flåter med besetningen.

Til slutt er det bare fire igjen. Skipssjefen, nestkommanderende, vaktsjef og en naviga- sjonsoffiser. Slik var det på Helge Ingstad også natt til 8. november i fjor. Nestkommanderende Eyvind Olsen «kaller opp» nødsentraler på sambandet.

– Mayday, mayday, sier han.

– KNM Maud har gått på grunn. Vi forlater skipet.

Så går de. Sistemann er skipssjefen.


Brann i maskinrom

Havariøvelsen i Japanhavet er over. Var det den siste prøven? Mannskapet håper, mens de fyller på med Coca Cola og Ritz. Blodsukkeret må opp. Et døgn med øvelser tar på. Om få dager skal de seile fra Sør-Korea, krysse både Stillehavet og Atlanterhavet og ta med Forsvarets største fartøy noensinne hjem til Norge. 


Så spørs det, da, om det blir Natooppdrag, Nordområdene eller sivil beredskap. Sindre Westergren gleder seg i alle fall – til både hjemreise og mulige oppdrag. Han er elektriker og røykdykker og skal egentlig dimitteres til våren, men har planer om å verve seg. Å seile med Maud gir mersmak.

– Det verste som kan skje om bord? Det må være brann i maskinrommet. Det er så trangt der nede og så vanskelig å komme til, sier han.

– Det har vi faktisk ikke øvd på ennå. Jeg har egentlig ventet på det. 

Litt senere går alarmen.

– Flash, flash, flash!

– Brann i maskinrom!

***