Meninger
AQUAMARINE: Norske myndigheter har gjennom havovervåkning kontroll på skipstrafikken, inkludert manifest over last og mannskap. Illustrasjonsfoto av den russiske tråleren Aquamarine i Tromsø i 2020.
Foto: Rune Stoltz Bertinussen, NTB
Inndragning av farledsbevis kan få store konsekvenser
Man kan argumentere for å utvide ordningen med farledsbevis heller enn å inndra den, for å vite hvem som er om bord på hvilket skip. Det kan være klokt å sette søkelys på hva vi ikke ser, snarere enn hva vi ser ved første øyekast.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
En viktig problemstilling som berører maritim sektor, handler om farledsbevis for utenlandske sjøoffiserer. Dette gjelder spesielt for sjøoffiserer fra land som kan utgjøre en trussel og være i strid med nasjonale forsvarshensyn. I slike tilfeller bør en risikovurdering føre til at farledsbevisene umiddelbart trekkes tilbake. Dette argumenterer pensjonert kommandørkaptein Knut Moe for i et debattinnlegg i Forsvarets forum.
Men hva om vi ser problemstillingen fra et annet risikoperspektiv?
Maritim sektor er spesielt sårbar i lys av trussel- og risikovurderinger fra etterretningstjenestene. Norsk økonomi er tett knyttet til havet, med 80 prosent av all import og hele 94 prosent av all eksport som går gjennom norske havner. I tillegg er annen infrastruktur som undervannskabler viktige for kommunikasjonen. Sikkerheten til disse maritime transaksjonene er avgjørende for sivil beredskap og vårt daglige liv. Dette gjør oss som nasjon sårbare for uønskede hendelser som kan ramme den maritime infrastrukturen.
Kan få store konsekvenser
For å forhindre uønskede hendelser kreves det en helhetlig risikovurdering. Måten vi ser på risiko, hvordan vi vurderer den, kommuniserer om den og tar beslutninger, påvirker hverandre.
En undersøkelse fra 2017 viste at ulike maritime aktører ofte knyttet risikoforståelse til observasjoner av tidligere hendelser, men sjelden med hva som ikke ble observert. Konsekvensen kan bli et snevert syn på farer og muligheter som kan påvirke beslutningsprosesser, og føre til dårlige avgjørelser som totalt sett gir negativ effekt. Å inndra farledsbevis kan være en slik beslutning, som kan få store konsekvenser også for sivil beredskap.
Daniel Kahneman vant nobelprisen i atferdspsykologi for sin bok «Tenke, fort og langsomt». Han forklarer hvordan vi mennesker ofte tar raske beslutninger basert på instinkt, heller enn å gjøre analytiske vurderinger av farer og muligheter. En analogi fra andre verdenskrig illustrerer dette poenget. Royal Air Force (RAF) mistet mange fly på grunn av tysk luftvernskyts. RAF bestemte seg for å forsterke flyene der det var mest kulehull på de som returnerte fra oppdrag.
Hvis et fly kom tilbake med mange kulehull i vingene, betydde det at disse hullene ikke var særlig farlige. Det riktige var å forsterke områdene uten kulehull, siden fly med skader der aldri returnerte.
Imidlertid påpekte Abraham Wald, en ungarsk matematiker, en logisk svakhet i denne tilnærmingen. Hvis et fly kom tilbake med mange kulehull i vingene, betydde det at disse hullene ikke var særlig farlige. Det riktige var å forsterke områdene uten kulehull, siden fly med skader der aldri returnerte.
Hva er det vi ikke ser?
Farledsbevis utstedes av Kystverket og tillater navigatører å seile uten los i visse farvann. Erfaringen til navigatøren er en viktig faktor ved tildelingen. Dette beviset bekrefter at navigatøren allerede har nødvendig kunnskap til å navigere uten los. Men å inndra farledsbevis kan imidlertid få store konsekvenser.
Det kan kreve mer bruk av los enn dagens kapasitet tillater. Dette kan igjen påvirke handel, verdiskapning og sivil beredskap gjennom dagens system, og muligens tvinge aktiviteten til andre transportformer. Dette vil primært påvirke norske rederier, mens mengden gods vil finne andre veier til forbrukerne.
Norske myndigheter har gjennom havovervåkning kontroll på skipstrafikken, inkludert manifest over last og mannskap. Men visse skipstyper er unntatt losplikt, selv om de kan være en trussel. Dette inkluderer for eksempel fraktefartøy under 70 meter, fritidsbåter og yachter med kapasitet for kartlegging av maritim infrastruktur.
I et annet risikoperspektiv kan det dermed argumenteres for å utvide ordningen med farledsbevis heller enn å inndra den, for å vite hvem som er om bord på hvilket skip. Analogien med forsterkning av fly understreker at det kan være klokt å sette søkelys på hva vi ikke ser, snarere enn hva vi ser ved første øyekast.
