Avansert israelsk angrep: – Et signal til Russland

En rekke israelske kampfly gjennomførte tidlig lørdag morgen tre angrepsbølger med rundt 200 missiler mot militærbaser og produksjonsfasiliteter for missiler flere steder i Iran.

Ifølge rapportene ble 20 mål angrepet. 

– Dette angrepet har begrenset seg mot militære mål, og i hovedsak rettet seg mot deler av Irans ballistiske missilvåpensystem, sier senior forsvarsanalytiker i Nupi, Per Erik Solli til Forsvarets forum.

Avansert angrep

Israel angrep de vest-iranske regionene Ilam og Kurdistan, men også hovedstadsregionen Teheran som ligger midt i landet.

– Det er mye mer avansert å treffe Teheran, sier Solli. 

Solli er tidligere F-16 pilot og oberst i Luftforsvaret. Han mener at Israel må ha benyttet seg av såkalte «Air Launch Ballistic Missiles». 

Altså ballistiske missiler som fyres av fra kampfly. Disse missilene, som andre ballistiske missiler, skytes høyt opp i luften og kommer nærmest rett ovenfra og ned mot målene sine. 

– Slike missiler har luftvernsystemene problemer med å ta. Droner og kryssermissiler er mye lettere å skyte ned, sier Solli. 

Det var slik Israel angrep Iran i april også, skriver The Warzone. 

Sjelden kapabilitet

Det var med bakkebaserte ballistiske missiler at Iran angrep Israel i april og i månedsskiftet september-oktober. 

– Forskjellen er at Iran skjøt fra sitt eget land, mens Israel har systemer som kan festes til jagerflyene sine. Angrepet mot Teheran var avansert. 

– Hvilke andre land har slike kapabiliteter?

– Noen få land, men USA er antagelig det eneste som har like avanserte våpen. Israel ligger ekstremt langt fremme når det gjelder denne typen teknologi. 

I april skal Israel ha ødelagt ett S-300-luftvernsystem, mens de tre siste iranerne hadde ble ødelagt i helgens angrep, skriver den amerikanske tenketanken ISW. 

S-300, men også S-400, er de samme luftvernsystemene som russerne benytter seg av på hjemmebane og i Ukraina. At Israel slår de ut på den måten de har gjort, sender et signal, ifølge Solli.

– Ukraina har begrenset evne til å sette dem ut av drift, mens Israel har moderne tekniske systemer, avanserte taktikker og stor kompetanse på dette feltet. Det gir et signal til Russland om hva det betyr å stå overfor vestlige våpen og teknologi, sier Solli. 

Amerikansk advarsel

Solli mener det er lite sannsynlig at Iran vil gå til hevnangrep fordi Irans mest kapable luftvernsystemer er ødelagt og Russland trolig ikke kan godta eksport av slike systemer til Iran på nåværende tidspunkt.

– Det betyr at de vil være meget sårbare hvis Iran angriper Israel en tredje gang med ballistiske missiler og Tel Aviv iverksetter et tredje og mye større gjengjeldelsesangrep.

– Derfor er det meget lite sannsynlig inntil videre at Iran vil svare på helgens angrep.

Et eksempel på S-300-luftvernsystemer som ble tatt ut skal ha vært utplassert ved iranske oljeraffinerier. At Israel ikke angrep den iranske petroleumsinfrastrukturen direkte, er trolig på grunn av amerikanske anmodninger, sier Solli. 

Han mener det samme gjelder når det ikke er kommet rapporter om israelske angrep på Irans atomprogram. 

– Det tredje de kunne gjort var å angripe langt flere mål. Dette er likevel et kraftig signal om hva de kan foreta seg hvis de vil, men samtidig ikke et så stort angrep at Iran føler de må ty til gjengjeldelse. 

F35-spekulasjoner

I timene etter angrepet, var det spekulasjoner på sosiale medier om at Israel hadde benyttet seg av F35-jagerfly, men også om de hadde operert i iransk luftrom uten at man vet om det. 

– Én ting vi aldri får vite, er om F35-jagerfly fløy over iransk luftrom uten at de har visst om det. 

Helgens israelske angrep er et hevnangrep for det Iran gjennomførte mot Israel 1. oktober. Iran har uttalt at de forbeholder seg retten til motangrep. De har derimot  ikke lovet noe motangrep slik de har gjort tidligere. 

Minst fire soldater og en sivil ble drept i angrepet, melder iranske medier. 

Les også:

Største russiske framgang siden 2022

Rapport: – Tror de kan drepe seg ut av krigen

FN-sjef trosser Israel: Unifil-styrkene blir værende