Frankrike trekker soldatene ut av Mali

I en felles kunngjøring sier Frankrike, Canada og flere EU-allierte i Barkhane-operasjonen at de likevel vil fortsette kampen mot jihadistiske opprørere i Sahel-regionen, inkludert i Niger og Guineabukta.

De grunngir tilbaketrekkingen med hindringer som militærjuntaen i Mali har lagt i veien for den nesten ti år lange operasjonen mot de islamistiske ekstremistene i IS og al-Qaida.

Frankrikes president Emmanuel Macron sa på en pressekonferanse i Paris torsdag at Frankrike vil fortsette å støtte sivile i Mali, og at den militære kampen mot jihadistene skal fortsette i Malis naboland.

— Ikke mislykket

Men Macron gjorde det klart at Frankrike ikke kan fortsette det militære samarbeidet med Malis overgangsmyndigheter, som han hevdet «har en strategi og skjulte målsettinger vi ikke deler».

Men han avviste at engasjementet i Mali har vært mislykket.

— Hva hadde skjedd i 2013 hvis Frankrike ikke hadde intervenert? Det hadde uten tvil betydd statssammenbrudd i Mali. I beste fall en deling med et territorialt kalifat, og i verste fall at hele Mali ble tatt av disse terrorgruppene, sa han og understreket at Frankrike bidro til å hindre dette.

Les også: Pensjonert russisk general advarer mot å angripe Ukraina

Møte med Afrika i Elysee-palasset

Les også:

Flere drept i al-Shabaab-angrep i Somalia

Kunngjøringen kommer etter at Macron onsdag kveld i Paris møtte andre afrikanske og europeiske ledere som er engasjert i kampen mot islamistene.

EUs utenrikssjef Josep Borrell, som også var med på møtet i Elysee-palasset, sier det viktigste er hva som skjer med Takuba-styrken og opplæringsoperasjonen EUTM. Han opplyser at han har sendt et team til Mali for å diskutere betingelsene for å videreføre EU-operasjonen.

Tysklands forsvarsminister Christine Lambrecht sier at det er uklart om de kan beholde sine styrker i EUTM i Mali, siden de er avhengig av fransk beskyttelse.

Påvirker Minusma

FN sier at Frankrikes militære tilbaketrekning uvegerlig vil påvirke FNs fredsbevarende operasjoner i Mali, og at de nå evaluerer situasjonen for de 12000 soldatene i Minusma-styrken.

Les også: Estisk etterretning fastholder at Russland planlegger angrep

Senegals president Macky Sall sa etter Macrons pressekonferanse at kampen mot islamistene ikke bare angår de afrikanske landene, og at Europa er enig i dette.

Frankrike har 4300 soldater i Sahel-regionen, inkludert 2400 i Barkhane-styrken i Mali. Den såkalte Takuba-styrken, som Frankrike også leder, er i tillegg aktiv i Tsjad, Niger, Burkina Faso og Mauritania.

Lå i kortene

Beslutningen har ligget i kortene i flere uker etter hvert som forholdet mellom Frankrike og militærjuntaen i Bamako surnet.

Les også: Meninger

Velg Nordic combat uniform for hele Forsvaret – og unngå å bli overrasket

Frankrike satte inn soldater mot jihadistene i Mali allerede i 2013, men opprøret ble aldri helt slått ned, og jihadistene samlet seg igjen i ørkenen til nye angrep mot maliske myndigheter og internasjonale styrker, mens opprøret spredte seg over hele Sahel-regionen. Nå er det frykt for at opprørerne fortsetter sin offensiv i retning Guineabukta.

Forholdet mellom Frankrike og Mali har blitt stadig dårligere etter at juntaen utsatte overgangen til sivilt styre til 2026.

Det toppet seg da den franske ambassadøren ble kastet ut av landet i slutten av januar.

Russiske leiesoldater

I begynnelsen av februar innførte EU sanksjoner mot fem medlemmer av kuppregjeringen, inkludert statsminister Choguel Maiga.

Vesten anklager også juntaen for å ha alliert seg med den omstridte russiske leiesoldatgruppa Wagner, som anklages for brudd på menneskerettighetene i Afrika.

Macron sa at Wagner-gruppa er i Mali for å sikre sine forretningsinteresser og holde juntaen ved makten, og at juntaen får forklare for sitt eget folk hvorfor penger er brukt på dette.

Ingen norske

I Norge besluttet Støre-regjeringen for noen uker siden å omgjøre den forrige regjeringens beslutning om å sende et mindre antall soldater og offiserer til Takuba-styrken i Mali.

Norge forhandlet lenge med militærjuntaen, men uten å komme til enighet om et styrkebidrag.

Sverige er blant landene som trekker seg ut sammen med Frankrike, mens Danmark røk uklar med militærjuntaen for flere uker siden.

De nærmere 100 danske soldatene i landet ble erklært for uønsket etter at juntaen anklaget Danmark for å være pådriver for EU-sanksjoner mot kuppmakerne.